I dagens verden er Kvanhovden fyr et tema som har fått aktualitet og fanget oppmerksomheten til mange. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det vitenskapelige feltet, eller dens betydning i historien, har Kvanhovden fyr skapt dyp interesse i ulike sektorer. Dette fenomenet har utløst omfattende debatt og har ført til en rekke undersøkelser på jakt etter en bedre forståelse av implikasjonene. Ettersom Kvanhovden fyr fortsetter å utvikle seg, er det avgjørende å analysere innvirkningen nøye og utforske potensielle konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Kvanhovden fyr i dag og adressere dens relevans i ulike sammenhenger.
Kvanhovden fyr | |||
---|---|---|---|
![]() Kvanhovden fyr, ca. 1890–1900 | |||
Fylke | Vestland | ||
Kommune | Kinn | ||
Opprettet | 1895 | ||
Fyrlistenummer | 266000 | ||
Fyrtårn | |||
Høyde | 10,0 | ||
Form | Hvitt trehus med lyktehus i karnapp i vest | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Fyrlys | |||
Lyskarakter | Okkulterende hvert 6. sekund | ||
Lyshøyde | 40,3 | ||
Lysvidde | 17,7 | ||
Status | |||
Avbemannet | 1980 | ||
Automatisert | 1980 | ||
![]() Kvanhovden fyr 61°41′50″N 4°49′53″Ø |
Kvanhovden fyr er et fyr som ligger nordvest på Hovden, 15 km nordvest for Florø i Kinn kommune.
Fyret ble opprettet i 1895 og fyrlykta tent 5. november 1895. Fyret hadde i vanlig vekelampe og først i 1932 ble denne oppgradert til en langt kraftigere glødepære. Fyret står på en karakteristisk knaus på Hovden og lyshøyden er 40 meter over havet. 6. januar 1918 gikk «Olga» på grunn i nærheten av fyret.
Etter andre verdenskrig ble det ansatt en fyrassistent og bygd egen assistentbolig. I 1960 fikk fyret to elektriske generatorer. Fra 1968 ble fyret en turnusstasjon. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1980.
Fyret eies av Kystverket, men stiftelsen «Over Stokk og Stein» tar seg av vedlikeholdet og driver utleie av fyret med muligheter for overnatting.