Kvalsundet tidevannskraftverk

Denne artikkelen vil utforske temaet Kvalsundet tidevannskraftverk fra ulike perspektiver og tilnærminger, med sikte på å gi leseren en dyp og fullstendig forståelse av dette temaet som er så relevant i dag. Historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter knyttet til Kvalsundet tidevannskraftverk vil bli tatt opp, for å gi en helhetlig og helhetlig visjon om dens betydning og virkning på ulike områder. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi søke å tilby leseren en komplett og oppdatert visjon av Kvalsundet tidevannskraftverk, med det formål å fremme en kritisk og berikende refleksjon rundt dette temaet og dets innvirkning på dagens samfunn.

Kvalsundet tidevannskraftverk
Kart
Kvalsundet tidevannskraftverk
70°30′45″N 23°57′06″Ø

Kvalsundet tidevannskraftverk var to tidevannskraftverk i Kvalsundet i Hammerfest kommune i Finnmark. Midlere årsproduksjon var 0,7 GWh. Verket fikk konsesjon i 2001.

Driften av kraftverket ble gitt opp 2008 av økonomiske grunner. 2016 ble tre turbiner fra Kvalsundet overtatt av tidevannsprosjektet MeyGen i Skottland.[1]

Kraftverket utnyttet tidevannstrømmen i det smale Kvaløysundet. Kvalsundet tidevannskraftverk var da det ble satt ned 13. november 2003, verdens første nettilknyttede tidevannskraftverk. Det er utviklet av Hammerfest Strøm AS, som også er hovedeier. Kraftverket var Norges første og ett av bare to fullskala tidevannskraftverk i Norge.

Kraftverket var et pionerverk laget for å teste ut ny teknologi. Verket besto at en turbin som var plassert på havbunnen under Kvalsundbrua. Installert effekt var 300 kW. Turbinen var en propellturbin med pitchregulerte blader for å høyne virkningsgraden og kunne utnytte vannstrømmen begge veier.

Referanser

  1. ^ «Ga opp tidevanns-satsing i Norge - nå skjer det i Skottland». Teknisk ukeblad. 9. januar 2015. Besøkt 19. desember 2017. 

Kilder