Kurvfletting

I denne artikkelen vil vi utforske Kurvfletting i dybden, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og dens relevans i dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, har Kurvfletting spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av vårt daglige liv. Gjennom forskning og analyse vil vi undersøke de ulike fasettene ved Kurvfletting og hvordan det har påvirket og påvirket måten vi forholder oss, arbeider og lever på. I tillegg vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Kurvfletting og hvordan den fortsetter å forme vår stadig skiftende verden. Denne artikkelen gir en grundig forståelse av Kurvfletting og dens betydning i dagens samfunn.

Kurvstol fra Henrik Ibsens hjem
Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum

Kurvfletting er å flette kurver, kurvmøbler og andre gjenstander. Aktiviteten drives som husflid og håndverk av kurvmakere og andre.[1] Materialet er vidjer av pil, bambus, rotting, spanskrør, peddigrør, manilarør, sjøgress og trespon.[1] Som husflid er også tatt opp igjen et tidligere vanlig brukt materiale, bjørkerøtter (tæger), i en teknikk som kalles binding.[1] Til grovere kurver brukes spaltede vidjer med barken på.[1] Ellers flekkes kvistene friske og tørkes fort for at den lyse fargen skal bevares.[1] Når kvistene er blitt stive ved lagring, bløtes de opp i vann.[1] Sist på 1970-tallet ble kurvfletting tatt opp av ei rekke kunsthåndverkere, særlig i USA.[1] De gjorde kurvfletting til en egen kunstform.[1]

Historie

Kurvfletting er blant de aller eldste teknikkene mennesker har lært seg. I Danmark er det funnet rester av flettede fiskeruser fra yngre steinalder.[2] Flettede fiskegjerder i Storebælt stammer tilbake fra rundt 3000 f.Kr.[3] Det krever teknisk og organisatorisk evne å bygge et kvart kilometer langt fiskegjerde i åpent farvann og ned til rundt fem meters dybde. Alle pålene ble hugget om vinteren, og hvis flettverket var halvannen meter høyt fra havbunnen, er det gått med minst 6.000 lange hasselpåler av god, rettvokst kvalitet. Den typen er i liten grad viltvoksende, så skal det skaffes slike mengder feilfrie påler til fletting, er organisert skogsdrift påkrevd.[4]

Men først rundt 1850 ble fletting regnet som et håndverk, og i 1861 ble det stiftet et kurvmakerlaug i Danmark.[5]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h Oppslagsordet «kurvfletting» i Store norske leksikon
  2. ^ «Tradisjonsrikt håndverksfag», KUBEN, Arendal
  3. ^ «Storebælt i tusen år»
  4. ^ Anders Fischer: Fiskeri i lange baner, Kalundborg museum
  5. ^ «Kurvstoler»

Se også

Eksterne lenker

Bøker i bokhylla.no (digitale blaeksemplarer)