I dagens verden er Kurt Wüthrich et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Både på det personlige og faglige plan vekker Kurt Wüthrich stor nysgjerrighet og vekker kontinuerlige debatter og refleksjoner. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Kurt Wüthrich utviklet seg og fått nye dimensjoner som inviterer til videre studier og analyser. Det er derfor vi i denne artikkelen foreslår å utforske de forskjellige fasettene til Kurt Wüthrich, analysere dens innvirkning i forskjellige kontekster, dens innflytelse på beslutningstaking og dens relevans i den globale sfæren.
Kurt Wüthrich | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. okt. 1938[1][2][3][4]![]() Aarberg, Sveits | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, biofysiker, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Basel Universitetet i Bern (1957–1962) | ||
Nasjonalitet | Sveitsisk | ||
Medlem av | 11 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det franske vitenskapsakademiet Royal Society (2010) National Academy of Sciences (1992–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst American Academy of Arts and Sciences Det ungarske vitenskapsakademiet Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[5] European Molecular Biology Organization Indias nasjonale vitenskapsakademi American Association for the Advancement of Science[6] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (2002) | ||
Arbeidssted | ETH Zürich Scripps Institute | ||
Fagfelt | Kjemi, fysikk og matematikk | ||
Doktorgrads- veileder | Silvio Fallab | ||
![]() |
Nobelprisen i kjemi 2002 |
Kurt Wüthrich (født 4. oktober 1938 i Aarberg) er en sveitsisk kjemiker, fysiker, biolog og nobelprisvinner. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 2002 for utviklingen av kjernmagnetisk resonansspektroskopi for bestemmelse av biologiske makromolekylers tredimensjonelle struktur i løsning. Han ble tildelt halvparten av prispengene, mens amerikaneren John Bennett Fenn og japaneren Koichi Tanaka delte den andre halvparten.
Han tok doktorgrad i uorganisk kjemi i 1964 ved Universitetet i Basel. Han er professor i biofysikk ved ETH, Zürich, samt gjesteprofessor ved Scripps Research Institute i La Jolla, California.
Wütrich videreutviklet en gammel metode for kjemiske molekylanalyser, nemlig kjernemagnetisk resonansspektroskopi, NMR. Med NMR får man informasjon om molekylenes tredimensjonale struktur og bevegelse. Gjennom sitt arbeid på begynnelsen av 1980-tallet har Wütrich gjort det mulig å bruke NMR på proteiner. Han utviklet delvis en generell metode for å systematisk mestemme visse fikspunkter i proteinmolekylet, dels et prinsipp for å bestemme avstanden mellom disse. Med hjelp av avstanden kunne han regne ut proteinets tredimensjonale struktur. Fordelen med NMR er at man kan studere proteinene i løsning, det vil si i en omgivelse som ligner miljøet i cellen.