Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kurt Hager, som har blitt aktuelt på ulike områder av dagens samfunn. Siden fremveksten og frem til i dag har Kurt Hager vakt interesse hos spesialister, forskere og allmennheten, på grunn av dens innvirkning og ettervirkning på ulike aspekter av dagliglivet. På denne måten vil de ulike fasettene og dimensjonene som Kurt Hager omfatter, analyseres, samt implikasjoner og utfordringer i den aktuelle konteksten. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger som har dukket opp rundt Kurt Hager bli gjennomgått, med mål om å berike debatten og gi en helhetlig visjon om dette fenomenet.
Kurt Hager | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. juli 1912[1][2][3][4]![]() Bietigheim-Bissingen | ||
Død | 18. sep. 1998[5][6][4][7]![]() Berlin | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, universitetslærer ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands Deutsche Kommunistische Partei | ||
Nasjonalitet | Tyskland Øst-Tyskland | ||
Gravlagt | Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Karl Marx-ordenen
Fedrelandets fortjenstorden i gull Banner der Arbeit Hans Beimler Medal Vennskapsordenen (1987)[8] Held der Arbeit Arbeidets røde fanes orden Ordenen folkenes vennskap | ||
Kurt Hager (født 24. juli 1912 i Bietigheim (Württemberg), død 18. september 1998 i Berlin) hadde som medlem i Sentralkomiteen i SED og Politbyåret i Sentralkomiteen i SED ansvaret for Kultur- og utdanningspolitikken i DDR. Han gikk for å være SEDs sjefsideolog.