Kurieforsamlingen

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kurieforsamlingen, som har skapt stor interesse på ulike områder de siste årene. Siden fremveksten har Kurieforsamlingen fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten på grunn av dens relevans og innvirkning i dagens samfunn. Gjennom denne skrivingen vil ulike aspekter knyttet til Kurieforsamlingen bli utforsket, som dens opprinnelse, evolusjon, innflytelse og mulige fremtidige implikasjoner. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger bli analysert som vil tillate oss å bedre forstå betydningen av Kurieforsamlingen i den aktuelle konteksten.

Hunnulven som ammer tvillingene Romulus (Romas grunnlegger) og Remus.

Kurieforsamlingen (Comitia curiata) var den øverste forsamlingen i Det romerske kongedømme som eksisterte fra Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. og fram til innføringen av Den romerske republikk i 509 f.Kr. Kurieforsamlingen eksisterte fram til den ble erstattet av Kenturieforsamlingen under kong Servius Tullius (regjerte fra 578 f.Kr. til 535 f.Kr.).[1] Folket, det vil si de herskende klasser, var organisert i tredve kurier, etnisk basert, og med grunnlag i de tredve opprinnelige patrisierfamiliene i Roma.[2] Kuriene var lovgivende forsamling, de valgte konsuler og de dømte i rettssaker. Konsulene ledet forsamlingen. Plebeiere, det vil si «vanlige folk», ikke-aristokrater, kunne delta på kuriens møte, men bare patrisierne hadde stemmerett.

Referanser

  1. ^ Michael Duncan (2016). The History of Rome. 
  2. ^ Robert Byrd (1995). The Senate of the Roman Republic. U.S. Government Printing Office, Senate Document 103-23.