Krk-brua

I våre dager er Krk-brua et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Det er mange mennesker som er interessert i denne saken, enten på grunn av dens innvirkning på dagliglivet eller på grunn av dens innflytelse på økonomien og kulturen. Krk-brua er et tema som har vært tilstede gjennom historien, og etter hvert som tiden skrider frem, blir viktigheten stadig tydeligere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Krk-brua, dens utvikling over tid og dens innvirkning på det moderne samfunnet.

Krk-brua. Øya Sveti Marko i midten, mellom spennene; Krk til venstre og i forgrunnen.

Krk-brua (kroatisk: Krčki most) er ei veibru som forbinder den kroatiske øya Krk med fastlandet. Den 1430 meter lange buebrua i armert betong har to buer, hvorav den lengste er den nest lengste betongbuen i verden og blant de lengste buene av noe slag. Byggingen av brua begynte i juli 1976, og brua ble åpnet 19. juli 1980. Den het opprinnelig Tito-brua (Titov most) etter den nylig avdøde jugoslaviske presidenten Josip Broz Tito. Brua har en trafikk på over en million kjøretøyer i året.

Brua går via den lille øya Sveti Marko mellom Krk og fastlandet, og består av ett buebruspenn i armert betong på hver side av øya. De to buene er 244 og er 390 meter lange. Den lengste buen, mellom fastlandet og Sveti Marko, var den lengste betongbuen i verden da brua ble bygd. Rekorden sto til Wanxian-brua i Kina, med en bue på 420 meter, ble åpnet i 1995. Krk-brua har seilingshøyde 67 meter.

Krk-brua gir øyas 16 000 innbyggere fastlandsforbindelse, og gir turistbyene på øya forbindelse med den adriatiske motorveien, Jadranska magistrala, som er den viktigste veien langs Adriaterhavets østside. Brua forbinder også byen Rijeka med Rijeka lufthavn, som ligger på Krk. De første 20 årene brua var i bruk, hadde den en trafikk på 27,2 millioner kjøretøyer, over det dobbelte av fergetrafikken til og fra øya. Den økende trafikkmengden gjør at det er behov for ei større bru til erstatning for den nåværende, og dette er for tiden under planlegging.

Dagens bru er 11,4 meter bred og har ett kjørefelt i hver retning, pluss fortau på hver side. Det innkreves bompenger på brua, ca. 4 euro, kun én kjøreretning.

Vinterstid er brua tidvis stengt for lastebiler og vogntog, noen ganger også for personbiler, når nordavinden (boravinden) er sterkest.

Eksterne lenker