Kritikk av den rene fornuft

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kritikk av den rene fornuft, utforske dens opprinnelse, særegne egenskaper og dens innvirkning på dagens samfunn. I uminnelige tider har Kritikk av den rene fornuft vekket interesse og nysgjerrighet hos menneskeheten, og skapt debatter og refleksjoner som overskrider tid og rom. Gjennom historien har Kritikk av den rene fornuft satt et uutslettelig preg, påvirket avgjørende aspekter av dagliglivet og krysset kulturelle grenser. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å fordype oss i mysteriene og underene som Kritikk av den rene fornuft inneholder, og gi leseren et berikende og opplysende perspektiv på denne saken av udiskutabel relevans.

Titelsiden på utgaven fra 1781.

Kritikk av den rene fornuft (Kritik der reinen Vernunft [1]) er en bok som regnes ofte som filosofen Immanuel Kants mest betydningsfulle verk.

Verket er erkjennelsesteoretisk og kalles også den første kritikk. De to øvrige er Kritikk av den praktiske fornuft (om praktisk filosofi og etikk) og Kritikk av dømmekraften (Blant annet om estetikk).

Overblikk

Her følger et overblikk over i hvilke avsnitt boken behandler hvilke emner.

Innledning

Kant redegjør for hva han anser som sin filosofiske oppgave, nemlig å redde erkjennelsen fra skeptisismen, hvilket det var fare for etter David Humes filosofi. Han lager her mange paralleller til vitenskapen og ønsker igjen å føre filosofien inn i en vitenskapelig retning.

I. Transcendental elementarlære

Første del: Den transcendentale estetikk

I dette avsnittet blir sansningen isolert for å kunne finne de rene formene for sansning (anskuelse) som er bestemt a priori.

  • Første avsnitt. Om Rommet. (Rommet blir bestemt som en a priori anskuelsesform)
  • Andet avsnitt. Om tiden. (Tiden blir bestemt som en a priori anskuelsesform)

Annen del: Den transcendentale logikk

Forstanden isoleres for å kunne fremheve den delen av erkjennelsens tenkning som utelukkende har sin grunn i forstanden. Han ser altså bort fra all sansning, for å kunne finne a priori betingelsene for forstandens bruk.

Første avdeling. Den transcendentale analytikk

Første bok: Begrepenes analytikk.

Annen bok: Grunnsetningenes analytikk.

  • De rene forstandsbegrepers skjematisme
  • De analytiske dommers øverste grunnsetninger
  • De høyeste grunnsetninger for alle analytiske dommer
  • Anskuelsens aksiomer
  • Iakttagelsens antisipasjoner
  • Erfaringens analogier

Annen avdeling. Den transcendentale dialektikk

I dette avsnittet forsøker Kant å finne frem til når vi bruker våre erkjennelse på måter vi ikke har rett til, altså hvor vi overskrider hva vår erkjennelse er i stand til. Han kalte disse transcendentale illusjoner og mente at de var en uunngåelig del av menneskesinnet siden vi alltid vil forsøke å overskride grensene for vår egen erkjennelse.

Innledning

Første bok: Om den rene fornufts begreper.

  • Om ideer generelt
  • Om de transcendentale ideer
  • De transcendentale ideers system

Andre bok: Om den rene fornufts dialektiske slutninger.

II. Transcendental metodelære

  • Den rene fornufts disiplin
  • Den rene fornufts kanon
  • Den rene fornufts arkitektonikk
  • Den rene fornufts historie

Se også

Referanser

  1. ^

Eksterne lenker