Kosmos 133
I dagens verden er Kosmos 133 et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i den økonomiske og politiske sfæren, er Kosmos 133 et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Ettersom den utvikler seg og utvikler seg, spenner meningene om Kosmos 133 fra beundring til kontroverser, genererer lidenskapelig debatt og provoserer dyp refleksjon. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter ved Kosmos 133 og utforske dens betydning i menneskers liv, samt dens innflytelse på samfunnet for øvrig.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Kosmos 133 | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Navn | Kosmos 133 | ||
| Modell | Sojuz 7K-OK | ||
| Startsted | Bajkonur | ||
| Apogeum | 223 km | ||
| Perigeum | 171 km | ||
| Banehelling | 51,9° | ||
| Masse | 6 450 kg | ||
| Besetning | |||
| Besetning | Ubemannet | ||
Kosmos 133 var en ubemannet flyvning i Sovjetunionens romprogram. Det var den første testflyvningen av en Sojuz-farkost.
Dokking
Dagen etter oppskytningen skulle ytterligere en ubemannet Sojuz ha blitt skutt opp for å gjennomføre en automatisk dokking mellom de to fartøyene. Kosmos 133s styresystem fikk imidlertid problemer og oppskytningen av det andre fartøyet ble lagt på is.
Landing
Etter fem mislykkede forsøk på å få fartøyet til å gå inn i jordens atmosfære lyktes man til slutt med å få igang programmet for gjeninntreden. Programmet ble imidlertid ikke korrekt utført og landingskapselen kom ut av kurs og skulle ha landet i Kina. For å unngå dette ble en kommando for selvdestruksjon sendt 30. november 1966 kl. 10:21 GMT.