I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Koreas gjenforeningsflagg. Dette er et tema som har vekket interessen til både forskere, eksperter og hobbyfolk, siden Koreas gjenforeningsflagg er tilstede i ulike aspekter av hverdagen vår. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Koreas gjenforeningsflagg, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidige implikasjoner. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på Koreas gjenforeningsflagg eller om du bare oppdager dette emnet, denne artikkelen gir deg et dyptgående blikk som lar deg utvide kunnskapen din og reflektere over viktigheten av Koreas gjenforeningsflagg i dagens verden.
Koreas gjenforeningsflagg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Hangul | 통일기 eller 한반도기 | ||
Hanja | 統一旗 eller 韓半島旗 | ||
Revidert romanisering | Tong-ilgi eller Hanbandogi | ||
McCune-Reischauer | T'ong'ilgi eller Hanbandogi |
Koreas gjenforeningsflagg er benyttet som et samlende symbol på Korea når Nord-Korea og Sør-Korea deltar i internasjonale sportsbegivenheter, særlig i forbindelse med den offisielle innmarsjen i forbindelse med åpningsseremonien.
Flagget ble først brukt i 1991 da de to nasjonene deltok med felles lag i 41. VM i bordtennis i Chiba, Japan og 6. VM i fotball for ungdom i Lisboa, Portugal.
De to nasjonene marsjerte inn med felles tropp under åpningsseremoniene til sommer-OL i Sydney i 2000 og i Athen i 2004, vinter-OL 2006 i Torino og Asialekene 2006 i Doha, men landene konkurrerte som separate nasjoner under egne flagg.
Flagget er ment å representere hele Korea. Bakgrunnen er hvit med den koreanske halvøy i blått i midten. Øya Jeju sørvest for halvøya er tatt med, men andre småøyer som hører de to nasjonene til er det ikke. En variant finnes dog, og inkluderer øya Ulleungdo og Dokdo øst for halvøya. Flagget har ingen offisiell status verken i Nord-Korea eller Sør-Korea.