I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis er et tema som har vekket interessen til både eksperter og fans, på grunn av dets relevans i dagens samfunn. På denne måten vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling, utfordringer og muligheter, og hvordan den har formet måten vi lever, arbeider og forholder oss på. Uansett om du er en ekspert på emnet eller om du akkurat begynner å oppdage underverkene, lover denne artikkelen å gi deg et informativt og berikende perspektiv på Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende oppdagelsesreise!
Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», engelsk: Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources, forkortet CCAMLR) er en konvensjon som trådte ikraft i 1982 og er en del av Antarktis-traktaten. Konvensjonen forvaltes av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis.
«Bevaring» er i konvensjonen definert slik at det omfatter rasjonell utnytting av ressursene. Utenom fisket etter krill foregår det fiske etter antarktisk tannfisk, patagonisk tannfisk og makrellisfisk i området. Kommisjonen vedtar årlig tilrådinger av totalkvoter for de ulike artene i konvensjonsområdet, som utgjør det meste av Sørishavet. Totalkvotene blir ikke delt mellom de enkelte medlemmene og fisket stanser når totalkvotene er tatt.[1]