Kongoriket

I våre dager er Kongoriket et tema som blir mer og mer aktuelt i samfunnet vårt. Gjennom årene har vi sett hvordan Kongoriket har påvirket livene våre på ulike måter, fra måten vi kommuniserer på, til måten vi utfører våre daglige aktiviteter på. Det er ingen tvil om at Kongoriket har skapt stor gjennomslagskraft både individuelt og kollektivt, og det er derfor stadig flere søker informasjon og kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske Kongoriket grundig og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av livet vårt.

Kongo med nabostater i 1711, rett etter gjenforeningen.

Kongoriket var en stat i sentral-Afrika ved elva Kongo. Riket oppsto på 1300-tallet. I sin storhetstid omfattet det områder fra Gabon i nord till Kwanzaelva i Angola i sør. Hovedstad var M'banza-Kongo.[1]

Kongo fikk i utgangspunktet en god relasjon til Portugal da den første kontakten ble etablert i 1482. Kong Nzinga Nkuwu lot seg døpe av portugisiske misjonærer, og sønnen Afonso Mvemba Nzinga innførte i 1520 kristendomen som statsreligion.[2] På 1600-tallet ble forholdene anstrengt etter at det portugisiske kolonitrykket økte og Kongokongen avviste ønsker om slavehandel. Portugal erobret de nordlige delene av Angola til sin kolonistat Portugisisk Vestafrika. Riket ble også svekket av en borgerkrig mellom 1665 og 1709.[3] I 1883 ble Kongoriket innlemmet i den portugisiske kolonien Angola.

På grunn av sin historiske rolle som hovedstad i Kongoriket ble M'banza-Kongo i 2017 innlemmet i UNESCOs verdensarvprogram.[4]

Referanser

  1. ^ Det gamle Afrika: afrikansk historie før kolonitida. Oslo: Samlaget. 1965. s. 88–93. 
  2. ^ Den Verdshistoria vi ikkje kjenner. Bind 2 : Araberlanda, Aust-Europa, Afrika og Amerika. Oslo: Samlaget. 1970. s. 69–71. 
  3. ^ (no) «Republikken Kongos historie» i Store norske leksikon
  4. ^ «Mbanza Kongo, Vestiges of the Capital of the former Kingdom of Kongo». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 8. juli 2017. 

Eksterne lenker