Kongelaget
I våre dager er Kongelaget et tema som har fått aktualitet på ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kongelaget blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt for mange. Både faglig og personlig har Kongelaget vekket nysgjerrighet og debatt om dens implikasjoner og konsekvenser. Enten i sosial, politisk, økonomisk eller vitenskapelig kontekst, har Kongelaget generert endeløse refleksjoner og forskning som søker å avdekke kompleksiteten og konsekvensene for dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene til Kongelaget og dens innvirkning på miljøet vårt.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kongelaget er betegnelsen som brukes på det siste finalelaget for seniorklassene 3-5 på Landsskytterstevnet.
Finaleomgang
Minimum 10% og maksimum 15% av de beste skytterne fra hovedskytingen deltar i finaleomgangen, som består av 10 skudd liggende med skytetid 75 sekunder mot 1 m skive på 200 m, hvor blinken er 10 cm i diameter. De 15 beste skytterne skyter i det avsluttende Kongelaget. I Kongelaget har skivene tradisjonelt blitt anvist fra den 15. beste og oppover mot beste skytter som ligger på skive 1. Fra 2009 ble en ny ordning innført, hvor skytterne i kongelaget skjøt enkeltvis, nr. 15 startet og bestemann i hovedskytingen avsluttet. I mange år har kongelaget vært vist på fjernsyn, hvor Kjell Kristian Rike var programleder i en årrekke. Etter at Rike døde har Tord Bertiniussen fungert som programleder t.o.m. 2010. Dagens NRK-sending viser skytingen mot elektroniske skiver på åpen skjerm, slik at skytteren og publikum får se skuddene i den rekkefølgen de skytes, og vinneren kåres umiddelbart.