Kongedømmet Allada

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Kongedømmet Allada. Enten du er en ekspert på feltet eller bare begynner å utforske det, har denne artikkelen noe for enhver smak. Vi vil utforske de mest relevante aspektene ved Kongedømmet Allada, fra historien til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere de siste trendene og funnene knyttet til Kongedømmet Allada, samt meninger fra eksperter på området. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom Kongedømmet Allada og oppdag alt dette temaet har å tilby. Ikke gå glipp av det!

Kongedømmet Allada
Grunnlagt12. århundre (Julian)
Opphørt1724
HovedstadAllada
Befolkning200 000[1] (1550)

Kongedømmet Allada var en vestafrikansk kyststat i den sørlige delen av dagens Benin. Navnet er også stavet Ardra, Ardrah,[2] Ardres, Hardre, Arda, Arada, og Arrada.

Staten eksisterte fra rundt 1100 til 1724, da den ble annektert av kongedømmet Dahomey, som lå lenger øst. Hovedstaden, som også het Allada, lå der den nåværende byen Allada i Benin ligger. Denne byen hadde kongedømmets viktigste havn.

Både byen og kongedømmet Allada skal ha blitt grunnlagt av en gruppe ajaer som innvandret fra Tado, et sted ved Mono-elven i dagens Togo, i det 12. eller 13. århundre.[3][4] Alladas konger styrte «med samtykke av de eldste av folket».[3] Kongedømmet nådde høydepunktet av sin makt på 1500- og tidlig på 1600-tallet, da det var en viktig leverandør av slaver til den transatlantiske slavehandelen.

Ved midten av 1400-tallet hadde byen Allada en befolkning på ca 30 000 mennesker. Landet som helhet hadde på 1500-tallet en befolkning på nesten 200 000 mennesker.[5]

Referanser

  1. ^ http://www.americanscientist.org/issues/feature/urbanism-on-west-africas-slave-coast/2; besøksdato: 17. september 2015; sitat: By the mid-16th century, however, the Portuguese were actively trading at Allada’s capital, Grand Ardra. Grand Ardra was a city of considerable size, home to approximately 30,000 people; Allada as a whole had a population upwards of 200,000..
  2. ^ The Modern Part of an Universal History, Vol. XVI, Bk. xvii, Ch. vii, London, 1760, https://books.google.com/books?id=REwBAAAAQAAJ .
  3. ^ a b Arkivert kopi. Arkivert fra originalen 5. november 2016. Besøkt 7. januar 2021. 
  4. ^ Aderinto, Saheed (red.) (2017). Afrikan kingdoms : an encyclopedia of empires and civilizations. ABC-CLIO. ISBN 9781610695794. 
  5. ^ Monroe, J. Cameron. «Urbanism on West Africa's Slave Coast». American Scientist. Arkivert fra originalen 13. januar 2014. Besøkt 24. september 2014.