For tiden har Komsomol blitt et tema med stor relevans på ulike områder. Enten i den sosiale, politiske, økonomiske eller kulturelle sfæren, har Komsomol fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og yrker. Dette fenomenet har vakt stor interesse på grunn av dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Komsomol og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Komsomol generert diskusjoner og debatter som fortsetter å øke. Gjennom denne analysen søker vi ytterligere å forstå betydningen av Komsomol og implikasjonene det har på samfunnet vårt.
Komsomol | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Sovjetunionen Sovjet-Russland | ||
Offisielt navn | Всесоюзный ленинский коммунистический союз молодёжи | ||
Leder(e) | Yefim Tsetlin, Oskar Ryvkin | ||
Grunnlagt | 29. oktober 1918 | ||
Nedlagt | 28. september 1991 | ||
Hovedkvarter | Moskva | ||
Moderparti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Antall medlemmer | 22 100[1] (1918) | ||
Ideologi | Marxisme-leninisme | ||
Komsomol (med kyrilliske bokstaver skrevet Комсомол) er et akronym fra russisk Kommunistitsjeskij Sojuz Molodiozji (Коммунистический союз молодёжи) eller «Ungdommens kommunistunion», Det kommunistiske ungdomsforbund. Organisasjonen ble etablert 29. oktober 1918. Siden 1922 var organisasjonens fulle navn på russisk: Vsesojuznyj Leninskij Kommunistitsjeskij Sojuz Molodjozji (VLKSM) (Всесоюзный Ленинский Коммунистический Союз Молодёжи (ВЛКСМ).
Komsomol var ungdomsorganisasjonen til Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og tok imot medlemmer fra 14 års alder. Maksimumsalder var 28 år, men funksjonærer i organisasjonen kunne være eldre. Yngre barn kunne bli medlem av pionerbevegelsen (Pionerorganisasjon Vladimir Iljitsj Lenin).
Komsomol hadde liten innflytelse på SUKP og ledelsen av Sovjetunionen. Men organisasjonen spilte en viktig rolle som en mekanisme for å lære de unge medlemmene verdiene til kommunistpartiet. I tillegg representerte organisasjonen en mobil pool av arbeidskraft og politisk aktive medlemmer og medlemmene kunne flyttes til områder der behov oppstod. Aktive medlemmer mottok statlige privilegier og kunne få en raskere karrierevei. Et eksempel er Jurij Andropov som var generalsekretær i SUKP etter Leonid Bresjnev og oppnådde sine politiske mål via Komsomolorganisasjonen i Karelen.
På høyden rundt 1970-tallet hadde Komsomol titalls millioner medlemmer og to tredeler av den russiske befolkningen menes å ha vært medlemmer på et eller annet tidspunkt.
Bolsjevikene viste ingen interesse for å etablere en egen ungdomsorganisasjon under revolusjonen, men i 1918 ble likevel den første kongressen avholdt. Ved den andre kongressen året etter hadde Bolsjevikene i realiteten tatt kontrollen over organisasjonen og den ble snart partiets ungdomsorganisasjon.
Mikhail Gorbatsjovs reformprogram under bannerne perestrojka og glasnost viste at Komsomol ikke lenger representerte de unges interesser og manglet en politisk engasjert ledelse. På organisasjonens 20. kongress ble vedtektene dramatisk endret for å vise en mer markedsorientert tilnærming. Dette var imidlertid bare med på å ødelegge organisasjonen. I perestrojkaens tidligere dager ble privat næringsvirksomhet i mindre skala akseptert. Komsomol ble gitt privilegier for dette, og mange av Komsomols ledere fikk med dette en fot innenfor det gryende næringslivet, med Mikhail Khodorkovskij som et eksempel.
På grasrota ble følgende motto gitt Komsomol: «Komsomol er kapitalismens skole», med klar symbolsk forbindelse med Lenins «Fagforeninger er kommunismens skole».
Komsomols hovedorgan, avisa Komsomolskaya Pravda, har overlevd organisasjonen, og har nå blant annet norske A-pressen med på eiersiden.