Komposisjonsmaling

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Komposisjonsmaling, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Komposisjonsmaling har vært gjenstand for interesse og debatt i mange år, og dens innflytelse strekker seg til ulike samfunnsområder. På denne måten vil vi analysere i dybden de ulike aspektene som gjør Komposisjonsmaling til et så spennende tema, fra dets innvirkning på populærkulturen til dets betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet. Gjør deg klar til å oppdage alle de fascinerende aspektene ved Komposisjonsmaling og fordyp deg i en reise som vil føre deg til bedre å forstå dens relevans i dagens verden.

Koking av falurød maling

Komposisjonsmaling er en maling hvor bindemiddelet er mel, vanligvis rugmel. Det er en vannbasert farge. Den ble mye brukt tidligere, men da linoljemalingen kom, tok den over.

Komposisjonsmaling er lett å påføre, særlig hvis underlaget er litt fuktig fra før. Den sitter dårlig på annet enn friskt tre, og best på uhøvlet tre og ble derfor i hovedsak brukt på uthus. Et billig og lett tilgjengelig pigment var rødt jernoksidbasert pulver, gjerne falurødt og engelsk rødt.

Komposisjonsmalingen kan virke noe primitiv, men den har utmerkede egenskaper: helt diffusjonsåpen og lang holdbarhet, opp til 30 år er nevnt. Før ommaling er det bare å børste av løs maling.

Oppskrift

Det finnes flere oppskrifter på komposisjonsmaling. Denne er hentet fra Riksantikvarens nettsted:

0,4 kg. jern- eller sinksulfat løses i 10 liter kokende vann.
0,5 kg. finmalt rugmel piskes inn i oppløsningen.
Blandingen kokes i et kvarter.
1,6 kg. pigment i ønsket farge tilsettes.
Malingen kokes i ytterligere et kvarter.

Oppløsningen kan skumme og støtkoke kraftig når pigmentet tilsettes, arbeidet bør derfor utføres utendørs.

Eksterne lenker