Kommutator
For tiden er Kommutator et tema med stor relevans og interesse innenfor ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig, akademisk eller sosialt plan, har Kommutator fanget oppmerksomhet og skapt mye debatt. Med den økende betydningen av Kommutator i våre daglige liv, er det viktig å forstå dens implikasjoner, utfordringer og muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske Kommutator grundig og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av livet vårt. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag, har Kommutator blitt et tema som ikke kan ignoreres. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt det er å vite om Kommutator.
En kommutator (fra latinsk commutare - bytte) er en strømvender. Den tjener til å bytte om tilledningene til en strømkrets, slik at strømmen blir snudd.
Kommutatoren blir normalt nyttet på likestrømmaskiner, der kommutatoren består av isolerte kobberlameller i en krans rundt akselen. Lamellene står hver for seg i forbindelse med visse punkter på en vikling i rotoren og kobles under rotasjonen inn i visse strømkretser via kullbørster. Nyttet i en mengde elektriske enheter og motorer f.eks i en generator/dynamo. På vekselstrømmaskiner blir det nyttet slepering, i stedet for kommutator.
Historikk
I juli 1832 konstruerer den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii (1808 – 1835) det første apparatet som genererte vekselspenning ved hjelp av roterende permanentmagneter. Etter ideer fra Ampère utviklet han samme år en komponent som kan snu strømmens retning for hver halve omdreining rotoren utfører. Dermed leverte apparatet ut likespenning. Komponenten som snudde spenningen er kjent som kommutatoren. Imidlertid er det skotten William Ritchie (1790 – 1837) som er kjent som oppfinneren av kommutatoren i 1832. Ritchie hevdet å ha funnet opp kommutatoren den samme sommeren som Pixii.
Se også
Kilder
- (no) «Kommutator» i Store norske leksikon