Komité

Denne artikkelen vil i detalj ta for seg problemet med Komité, som har fått betydelig relevans i dag. Gjennom årene har Komité vært gjenstand for en rekke studier og forskning, noe som har gjort det mulig for oss å få en større forståelse av dens implikasjoner og anvendelser i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til utviklingen i dagens samfunn har Komité vakt stor interesse og har skapt en debatt rundt dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gjennom en uttømmende og grundig analyse er målet å belyse dette temaet og tilby en helhetlig visjon som kan berike kunnskapen og forståelsen av Komité.

Budsjettkomitéen i det amerikanske føderale senatet
Komitérommet til Stortingets utenriks- og forsvarskomité

En komité er et utvalg av personer som har fått i oppgave å forberede eller granske en sak, en type saker, eller utrede et bestemt spørsmål på vegne av organet som har oppnevnt den. I dagligspråket brukes det om en fast oppnevnt gruppe personer som har fått i oppdrag å undersøke eller forberede noe. Komiteer kan være tidsavgrenset eller faste. Eller komitéen kan være fast, men mens medlemmene byttes ut ved faste tidspunkt, slik som stortingskomitéer. Å opprette en komitéer omtales som å oppnevne eller sette ned en komité.[1]

Lovgivende forsamlinger nedsetter ofte komitéer for å utrede, forberede eller avgjøre saker innenfor et avgrenset fagområde. Det finnes også historiske eksempler på at komitéer har hatt langt mer makt enn navnet skulle tilsi. For eksempel var Comité de salut public den reelle regjeringen i Frankrike fra 1793 til 1794 under den franske revolusjonen.

Etymologi

Ordet komité kommer fra fransk comité / engelsk committee. Det stammer opprinnelig fra latin committere «føre sammen, betro et verv», som bygger på cum «med, sammen» samt mittere «sende».[2]

Se også

Referanser

  1. ^ «komité». ordbøkene.no. Besøkt 9. mars 2025. 
  2. ^ oppslagsord Komité i Caprona Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet ISBN 9788248910541