I dagens verden har Komiprisen blitt et tema av stor interesse og betydning for et bredt spekter av mennesker i ulike sammenhenger. Enten det er på det faglige, akademiske, politiske eller sosiale feltet, inntar Komiprisen en relevant plass og er i sentrum for en rekke diskusjoner og debatter. Dens innvirkning og relevans overskrider grenser og kulturer, noe som gjør det til et emne av universell interesse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter og aspekter knyttet til Komiprisen, analysere dens innflytelse, dens implikasjoner og dens plass i dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke noen perspektiver og tilnærminger for å bedre forstå kompleksiteten og viktigheten av Komiprisen i dagens verden.
Komiprisen var en årlig norsk pris innen humor, stand-up-komedie, revy og komedie. Prisen ble innstiftet «for å hedre Norges fremste humorister og deles ut hvert år til spesielt fortjenstfulle innen komiker-faget».[1] Utdelingen ble arrangert av NRK og utdelt første gang i 2001 og siste gang i 2017.[2]
Det ble delt ut priser i klasser som «årets sceneforestilling», «årets mannlige og kvinnelige scenekomiker», «årets mannlige og kvinnelige TV-komiker», «årets stand-up-komiker», «årets gjennombrudd» og «årets morsomste». I tillegg ble det delt ut en hederspris og en fagpris hvert år. Vinnere i de ulike kategoriene ble valgt ut av en fagjury på ni personer. Unntaket var «årets morsomste», også kalt publikumsprisen, hvor det var publikum som stemte fram vinneren. Ved første utdeling i 2001 ble engangsprisen «tidenes type» delt ut. Vinneren ble kåret etter at publikum fikk stemme på 26 forskjellige humoristiske figurer. Prisen ble vunnet av Arthur Arntzen for hans figur Oluf. Prisvinnerne mottok en statuett laget av Reidar Finsrud.
Dagfinn Lyngbø vant flest ganger, med seks priser, mens TV-programmet Nytt på Nytt vant fem priser.
Øystein Bache ledet utdelingen syv ganger, Trond-Viggo Torgersen var programleder tre ganger og Vidar Magnussen to ganger. Alf Tande-Petersen, Jon Almaas, Linn Skåber, Thomas Seltzer, Erik Solbakken og Hasse Hope ledet også utdelingen. Prisutdelingen ble arrangert seks ganger på Chat Noir, fire ganger på Latter, to ganger på Edderkoppen teater og én gang på Sentrum Scene, Christiania Theater og Ole Bull Scene.