I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Koloritt, som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Koloritt er et tema som har vakt nysgjerrighet og fascinasjon hos mange mennesker, siden implikasjonene er brede og varierte. Gjennom historien har Koloritt spilt en sentral rolle i viktige hendelser og oppdagelser, og har påvirket livene til enkeltpersoner og samfunn på ulike måter. I denne artikkelen vil vi utforske de relevante dimensjonene og aspektene ved Koloritt, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden.
Koloritt (dannet av det latinske ordet for «farge») er fargeholdninga i et maleri, det vil si fargene i bildet og samspillet mellom dem. Sammen med formgivning og komposisjon bestemmer koloritten karakteren til maleriet.[1]
Etter fargenes art og inntrykket de gir, snakker en om mørk eller lys, kald eller varm, livlig eller dempet koloritt.[1] Kolorisme betegner en retning innen malerkunsten som legger hovedvekt på fargene.[1] På tilsvarende måte er en kolorist en bildekunstner som legger hovedvekt på eller særlig behersker fargevirkninga.[1] Innen musikk var koloristene en gruppe tyske orgelkomponister fra 1500-tallet som «fargela» musikken. Kolorering er å farge noe, for eksempel manuell fargelegging av masseproduserte eller trykte bilder, som da gjerne kalles «håndkolorerte».