Koloradobille

I dagens verden er Koloradobille fortsatt et tema med stor relevans og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i hverdagen, fortsetter Koloradobille å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Koloradobille vært gjenstand for en rekke studier, analyser og diskusjoner som søker å bedre forstå omfanget og betydningen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Koloradobille og undersøke betydningen i den nåværende konteksten.

Koloradobille
Nomenklatur
Leptinotarsa decemlineata
(Say, 1824)
Populærnavn
koloradobille[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBladbiller
UnderfamilieChrysomelinae
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: på potet, søtvier
Utbredelse: Nord-Amerika, Europa, ??
ikke i Norge
Larver.
Foto: Pollinator

Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) (tidligere coloradobille) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).[3] Den er et fryktet skadedyr på poteter.

Utseende

Koloradobille er mellom 9 og 11 mm lang, med karakteristisk striper i gult og svart på dekkvingene. Hode og halsskjold (pronotum) er orange med flere svarte små flekker. Scutellumet er svart på farge. Kroppen er oval som bladbillene ofte er. Beina er flekket i både gulbrunt og svart.

Larven er rødoransje med svarte flekker.

Levevis

Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten.

Koloradobille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Skadedyr

Koloradobille er regnet som et alvorlig skadedyr på poteter. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og levde der på ville søtvier-arter. Etter at den ble innført til Europa, spredte den seg raskt og ble et fryktet skadedyr i potetavlinger.

Koloradobille, som skulptur i Hédervár, Ungarn

Den har aldri klart å etablere seg i Norge, men det dukker opp enkeltindivider fra tid til annen. Den kan gjøre meget stor skade på poteter lenger sør i Europa. Skulle klimaet bli varmere, er det fare for at den kan bli et alvorlig skadedyr også i Norge, på øst- og sørlandet og i Rogaland. Den som finner koloradobille i Norge har plikt til å melde fra om dette til Mattilsynet.

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. september 2020. Besøkt 24. september 2020. 
  2. ^ Olberg S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (11. august 2023). «Biller. Vurdering av økologisk risiko for koloradobille Leptinotarsa decemlineata som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023. 
  3. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 24. september 2020. Besøkt 24. september 2020. 

Litteratur

  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722

Eksterne lenker