Kollektivtrafikk

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Kollektivtrafikk. Vi vil utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens miljø. Kollektivtrafikk er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyfolk, og etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, vil vi oppdage betydningen og innflytelsen på ulike aspekter av dagliglivet. Fra starten til utviklingen i dag har Kollektivtrafikk vist seg å være et spennende og betydningsfullt emne, og gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens fascinerende verden for å bedre forstå omfanget og relevansen i dag.

Trikk i Oslo.
Ferge mellom Bognes og Lødingen.
T-bane i Glasgow.
Fly fra Air France.

Kollektivtrafikk (også kalt kollektivtransport, offentlig transport eller offentlig kommunikasjon) er en fellesbetegnelse for transportsystemer som er tilgjengelig for alle, til forskjell fra private transportmidler. Kollektivtrafikken er gjerne organisert med faste ruter med faste rutetider og kan benytte seg av bl.a. buss, trikk, t-bane, tog, fly, ferje og hurtigbåt. Det er forskjellige kollektivløsninger som tar sikte på å effektivisere kollektivtransport og trafikktjenester. [1]

Kollektive transportmidler finnes i flere varianter og størrelser tilpasset både lokal- og fjernreiser. I dagligtalen omfatter begrepet først og fremst buss og bane i lokal rutetrafikk.

I Norge er mye av kollektivtrafikken delfinansiert av offentlige tilskudd i tillegg til brukerbetalingen – dvs. billettinntektene. Tilbudet av kollektivtrafikk (kollektivtilbudet) reguleres normalt av myndighetene, og tradisjonelt har også mange av trafikkselskapene vært statlige, fylkeskommunale eller kommunale foretak. Nå er det imidlertid mer og mer vanlig at private aktører opererer på oppdrag fra myndighetene, ofte som resultat av konkurranseutsetting.

Kollektivtransporten har alltid stått sentralt på den politiske dagsorden når transportpolitikken i de norske byområdene diskuteres. Det er stor enighet om at kollektivtransporten må styrkes hvis målene for klimautslipp, framkommelighet og et levende bysentrum skal nås. I transportetatene Statens vegvesen, Kystverket, Avinor og Jernbaneverket sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 står det at « Den sterke trafikkveksten i byene. Trafikkveksten må tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Infrastruktur for kollektivtrafikk må derfor bygges ut samtidig med en sterk satsing på gang- og sykkelveger.»[2]

Transportmidler

Typiske kollektivtransportmidler er:

Referanser

  1. ^ Løsninger for Kollektivtrafikk
  2. ^ «- Vegnettet i hele landet må rustes opp». Statens vegvesen. 29. februar 2012. Besøkt 2. mars 2012. [død lenke]

Eksterne lenker