Kokegrop

I våre dager har Kokegrop blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Siden opprinnelsen har Kokegrop skapt økende interesse blant forskere, akademikere og allmennheten. Dens innvirkning har blitt reflektert på forskjellige områder, fra kultur til økonomi, inkludert politikk og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen av Kokegrop, dens utvikling over tid og dens innflytelse på vårt daglige liv. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Kokegrop, for bedre å forstå dens omfang og konsekvenser.

Kokegroper ved Bommestad, Larvik (ny trasé E18).
Foto: Arnstein Rønning, 2006

Kokegroper er groper med et kullag dekket av skjørbrent stein. Dette har vist seg å være en av de vanligste strukturene som blir funnet ved arkeologiske undersøkelser og et stort antall er undersøkt i forbindelse med undersøkelser i Øst-Norge.

Kokegroper er som fenomen kjent og utbredt i større deler av Nord- og Sentraleuropa.[1] I Norge kan de fleste kokegropene dateres til romertid eller folkevandringstid, det vil si fra 0–600 e.Kr. Enkelte er også datert til førromersk jernalder (500 f.Kr.–0) og yngre bronsealder (ca. 1000 f.Kr.–0) I sjeldne tilfeller forekommer også dateringer fra steinalder og fra vikingtid.[2] I Sør-Skandinavia og på kontinentet ligger tyngdepunktet for dateringene noe tidligere.

Kokegroper varierer i form og størrelse. Dette er muligens et resultat av ulik bruk. De kan være runde, ovale eller rektangulære. I størrelse varierer de fra ca. 1m i diameter til ca. 3m. Hovedpoenget med å legge stein i et bål i ei grop, er å magasinere varme. Når steinene er gjennomvarme, kan man legge på mat innpakket i blader, og lukke gropa med torv. Kokegroper kjennetegnes derfor av tydelige lag med kull samt mengder med skjørbrente stein, også kalt kokstein. Denne matlagingsteknikken er kjent i mange kulturer over hele verden. Kokegropene kan ligge i større samlinger, enkeltvis, eller i mindre grupper.

Større felter med kokegroper kan tolkes som spesielle samlingsplasser, tingsteder eller kultplasser. En teori er at dette ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men at måltidene som ble tilberedt i gropene var knyttet til spesielle fester eller kultiske handlinger.[2]

Referanser

  1. ^ Gustafson, Lil, Tom Heibreen og Jes Martens, red. (2005). De gåtefulle kokegroper. Oslo: Varia 58, Kulturhistorisk Museum Fornminneseksjonen. 
  2. ^ a b Norgeshistorie.no, Knut Ivar Austvoll, «Måltider og politiske allianser i bronsealderen». Hentet 9. aug. 2017.
Autoritetsdata