Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans
Kognitiv dissonans oppstår når ulike deler av et kognitivt system er i konflikt, for eksempel når en person både ønsker å røyke og samtidig er klar over faren for lungekreft.
Opprinnelse		Utviklet av Leon Festinger innen sosialpsykologi på 1950-tallet.
Sentrale tekster		A Theory of Cognitive Dissonance (Leon Festinger, 1957)
Påvirket av		Kognitiv psykologi, sosialpsykologi, beslutningsteori, kognitivt system

Kognitiv dissonans er et begrep innen sosialpsykologi og kognitiv vitenskap som beskriver den ubehagelige følelsen som oppstår når en person har motstridende tanker, holdninger eller verdier – eller når det er inkonsistens mellom holdninger og handlinger.^[1] Teorien ble utviklet av den amerikanske psykologen Leon Festinger i 1957 og har siden blitt et sentralt begrep i forståelsen av kognitive prosesser og menneskelig beslutningstaking.

Kognitiv dissonans refererer til en psykologisk tilstand som oppstår når en person opplever en konflikt eller uoverensstemmelse mellom to eller flere kognisjoner – det vil si mellom sine tanker, kunnskaper, verdier, holdninger eller handlinger. Ifølge teorien om kognitiv dissonans søker individer naturlig etter en indre psykologisk balanse, og når denne balansen forstyrres, oppstår det ubehag og indre spenning.^[2]

Et klassisk eksempel er når en person røyker, selv om vedkommende er klar over at røyking er skadelig for helsen. Her oppstår en konflikt mellom handlingen (røyking) og kunnskapen om helserisikoen. Denne dissonansen fører til en ubehagelig følelse, som igjen motiverer personen til å redusere spenningen. Dette kan skje på flere måter: ved å endre atferd (for eksempel slutte å røyke), justere holdninger (for eksempel undervurdere helserisikoen), eller ved å minimere betydningen av motstridende kunnskap (for eksempel ved å hevde at «alle må jo dø av noe»).^[3]

Kognitiv dissonans-teori har bred empirisk støtte og er anerkjent som en sentral teori innen sosialpsykologien. Den hjelper med å forklare hvordan og hvorfor mennesker ofte rettferdiggjør, rasjonaliserer eller endrer sine oppfatninger og handlinger når de møter informasjon eller opplevelser som er i konflikt med deres eksisterende verdensbilde. Teorien understreker også betydningen av motivasjonelle faktorer i hvordan mennesker bearbeider og reagerer på motstridende informasjon.

Når individer opplever kognitiv dissonans, søker de å redusere det ubehaget og den mentale spenningen som oppstår. Denne reduksjonen kan oppnås gjennom flere psykologiske strategier:

• Endre atferd slik at handlingene samsvarer med ens eksisterende holdninger eller kunnskap. For eksempel kan en person slutte å røyke etter å ha erkjent helsefarene.
• Endre holdninger eller oppfatninger slik at de rettferdiggjør eksisterende handlinger. Et eksempel kan være å overbevise seg selv om at røyking ikke er så farlig som medisinske råd tilsier.
• Legge til ny informasjon som reduserer viktigheten eller gyldigheten av den opprinnelige konflikten. En røyker kan for eksempel søke informasjon som antyder at røyking har enkelte positive effekter, som å redusere stress.
• Bagatellisere betydningen av konflikten, ved å minimere viktigheten av den motstridende informasjonen eller handlingen.

Et sentralt og klassisk eksempel på hvordan kognitiv dissonans fungerer, er Festinger og Carlsmiths studie fra 1959. I dette eksperimentet ble deltakerne først bedt om å utføre en monoton og kjedelig oppgave, og deretter overtalt til å fortelle en annen person at oppgaven var interessant og morsom. Interessant nok viste resultatene at deltakere som mottok minimal betaling for å lyve, etterpå rapporterte en mer positiv holdning til oppgaven enn de som ble bedre betalt. Denne effekten oppstod fordi deltakerne med lav betaling opplevde større dissonans mellom handlingen (å lyve) og deres egen oppfatning av seg selv som ærlige mennesker. For å redusere denne dissonansen justerte de derfor sine egne holdninger for å samsvare med det de hadde sagt.^[4]

Denne typen reaksjoner viser tydelig hvordan motivasjonen til å unngå eller redusere kognitiv dissonans kan påvirke holdninger, beslutninger og atferd på betydelige måter.

Teorien om kognitiv dissonans har blitt mye brukt innen flere fagområder, blant annet psykologi, markedsføring, politisk psykologi, religionspsykologi og moralpsykologi.

I markedsføring brukes teorien til å forklare forbrukeres atferd etter kjøp, særlig hvordan mennesker rettferdiggjør dyre eller impulsive innkjøp. For eksempel kan forbrukere etter et dyrt kjøp aktivt søke informasjon som bekrefter at produktet var verdt prisen, eller nedtone eventuelle ulemper for å redusere følelsen av dissonans.

Innen politisk psykologi forklarer teorien hvordan individer kan fortsette å støtte bestemte politikere, partier eller ideologier selv når de møter informasjon som tyder på feil, svakheter eller inkonsekvenser hos disse. Dette skyldes ønsket om å unngå ubehaget ved å erkjenne at ens egne politiske valg eller identitet kan ha vært feil eller misvisende.

I religionspsykologi kan kognitiv dissonans belyse hvordan religiøse individer håndterer motsetninger mellom religiøse doktriner og vitenskapelig kunnskap eller personlige erfaringer. På tilsvarende måte kan moralpsykologi bruke teorien til å forstå hvordan individer håndterer konflikter mellom egne handlinger og moralske prinsipper, ofte gjennom rasjonalisering eller justering av egne oppfatninger.

Generelt bidrar teorien om kognitiv dissonans til å forstå og forutse hvordan mennesker håndterer konflikter og motstridende informasjon i ulike deler av livet. Dette har praktiske implikasjoner for kommunikasjon, konflikthåndtering, ledelse og intervensjonsstrategier både i individ- og samfunnsperspektiv.

Kognitiv dissonans oppstår ofte i forbindelse med symbolverdi og sentrale kjernebetegnelser i individers kognitive systemer. Når viktige symbolske verdier eller sentrale begreper kommer i konflikt med hverandre eller med konkrete erfaringer, kan dette føre til betydelig indre spenning og dissonans. For eksempel vil en person som verdsetter ideen om «frihet» kunne oppleve sterk dissonans dersom han eller hun møter situasjoner preget av tvang, restriksjoner eller begrensninger som utfordrer denne verdien.

Hvordan slike konflikter håndteres og løses avhenger i stor grad av individets behov for kognitiv koherens og evne til realitetsforankring. Personer med høyt behov for koherens vil gjerne søke raske løsninger for å redusere dissonansen, enten ved å justere sine holdninger og verdier eller ved å tolke situasjonen på en måte som harmonerer bedre med eksisterende oppfatninger. På den annen side kan personer med sterkere evne til kritisk refleksjon og realitetsforankring lettere akseptere og integrere komplekse eller motstridende informasjoner i sine kognitive systemer, noe som ofte krever dypere bearbeiding og revurdering av eksisterende symbolverdier og kjernebetegnelser.

Teorien om kognitiv dissonans har blitt kritisert for å være vanskelig å teste direkte og for å overlappe med andre begreper som rasjonalisering og selvoppholdelse. Den er imidlertid videreutviklet av forskere som Elliot Aronson, som fremhever at dissonans er sterkest når selvbildet utfordres, og av nyere kognitiv nevrovitenskap som har forsøkt å identifisere nevrologiske korrelater til dissonansreaksjoner.^[5]

• Kognitivt system
• Symbolverdi
• Kjernebetegnelse
• Sosialpsykologi
• Beslutningsteori

• Festinger, L. (1957). A Theory of Cognitive Dissonance. Stanford University Press.
• Aronson, E. (1992). The Social Animal. Worth Publishers.
• Harmon-Jones, E. & Mills, J. (1999). Cognitive Dissonance: Progress on a Pivotal Theory in Social Psychology. APA Press.
• Kahneman, D. (2011). Thinking, Fast and Slow. Farrar, Straus and Giroux.