Kognisjonsvitenskap

I dag har Kognisjonsvitenskap blitt et tema av stor interesse for et bredt spekter av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på folks daglige liv, er Kognisjonsvitenskap et tema som har vakt stor interesse på ulike områder. Både eksperter på feltet og vanlige mennesker har dedikert tid og krefter på å forstå og analysere Kognisjonsvitenskap, i forsøk på å få en bedre forståelse av dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante aspektene knyttet til Kognisjonsvitenskap, med sikte på å tilby et helhetlig syn på dette temaet som er av stor relevans i dag.

Engelskspråklig figur som illustrerer feltene som bidro til fødselen av kognitiv vitenskap, herunder lingvistikk, nevrovitenskap, kunstig intelligens, antropologi, og psykologi[1]

Kognisjonsvitenskap eller kognitiv vitenskap er et bredt, vitenskapelige og tverrfaglig felt som vanligvis er definert som studiet av sinnet eller av intelligensen, og dets prosesser.[2] Den undersøker naturen, oppgavene og funksjonene til kognisjon (i vid forstand). Mentale evner av interesse for kognitive forskere inkluderer persepsjon, hukommelse, oppmerksomhet, resonnement, språk og følelser. Dette er en betegnelse (eller et samlebegrep) på et tverrfaglig forskningsområde som fra 1970-årene har vokst fram i skjæringsområdet mellom filosofi, lingvistikk (allmenn språkvitenskap), psykologi og informatikk.[3]

Den typiske analysen av kognitiv vitenskap spenner over mange organisasjonsnivåer, fra læring og beslutningstaking til logikk og planlegging; fra nevrale kretser til modulær hjerneorganisasjon. Et av de grunnleggende konseptene for kognitiv vitenskap er at «tenkning best kan forstås i form av representasjonsstrukturer i sinnet og beregningsprosedyrer som opererer på disse strukturene.»[3]

Utdanning

De utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr utdanning i dette fagfeltet, er Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. UiB tilbyr et bachelorprogram i kognitiv vitskap. Universitetet i Oslo har et studieprogram «Informatikk: språk og kommunikasjon» (tidligere kalt «IT, språk, logikk, psykologi», og før det: «Språk, logikk og informasjonsteknologi»).

Under utdanningen er det stor fokus på kunstig intelligens, en lærer også flere programmeringsspråk: Java, Lisp og Prolog. Siden kognitiv vitenskap er så tverrfaglig er det store muligheter for å spesialisere seg innen veldig forskjellige områder.

Se også

Referanser

  1. ^ Miller, George A. (1. mars 2003): «The cognitive revolution: a historical perspective», Trends in Cognitive Sciences. 7 (3): 141–144. doi:10.1016/S1364-6613(03)00029-9. ISSN 1364-6613. PMID 12639696. S2CID 206129621.
  2. ^ «Ask the Cognitive Scientist», American Federation of Teachers. 8. august 2014. Sitat: Cognitive science is an interdisciplinary field of researchers from Linguistics, psychology, neuroscience, philosophy, computer science, and anthropology that seek to understand the mind.
  3. ^ a b Thagard, Paul (2008): Cognitive Science, The Stanford Encyclopedia of Philosophy

Eksterne lenker