I våre dager er Knut Hem et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet vårt. Siden den dukket opp har den generert forskjellige meninger og debatter på forskjellige områder. Virkningen av Knut Hem er ikke begrenset til et enkelt område, men strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Det er derfor det er avgjørende å analysere dette problemet grundig, forstå dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Knut Hem og dens innflytelse i ulike sammenhenger, med sikte på å fremme en bred og kritisk visjon om dette fenomenet.
Knut Hem | |||
---|---|---|---|
![]() Hem opptrer med Terje Kinn på Munkehaugen i Arendal 2019 | |||
Født | 1. feb. 1963![]() | ||
Beskjeftigelse | Musiker, gitarist ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | The Respatexans |
Knut Hem (født 1963) er en norsk musiker, produsent og komponist, som spiller dobro, weissenborn og relaterte strengeinstrumenter, samt trommer.[1][2][3] Hems egne musikkprosjekter befinner seg i sjangersjiktet bluegrass/country, men som studiomusiker medvirker han på utallige plateinnspillinger innen alt fra barnesanger til jazz. Han har mottatt Gammleng-prisen to ganger.
På 1990-tallet figurerte han på innspillinger med blant andre Øystein Sunde, Henning Kvitnes, Hellbillies, Di Derre, Bill Booth og Hjerterknekt. Han var også medlem av bandet Bretteville som hadde en hit i 1996 med låta «Big Time» og det påfølgende albumet In Time.
Sammen med bassist og vokalist Bjørn Holm, Aslag Haugen og Lars Håvard Haugen var han i 1998 med å starte bandet The Respatexans. De ga ut to plater; Almost Famous og Shine On – sistnevnte fikk Spellemannprisen 2005 for beste country-plate.
Fra 2003 ble han med i backingbandet til Øystein Sunde, Meget i sløyd, med tre sesonger på Dizzie Showteater og påfølgende turneer.[4] I 2012 spilte han en sesong på Dizzie Showteater med Gitarkameratene, og deltok i bandprosjektet The Bluegrass Playboys sammen med Terje Kinn, Olaf «Knerten» Kamfjord og Øystein Fosshagen.
Hem har også samarbeidet med blant andre Ola Kvernberg og Stian Carstensen i bandet Banjovi, og han har gitt ut to jazzplater sammen med pianisten Helge Lien.[5] Av utenlandske samarbeidspartnere kan nevnes den amerikanske slidegitaristen Roy Rogers.
Knut Hem er trommeslager for blant annet Reidar Larsens backingband The Storytellers.[6]
I 2023 deltok han med trommer/perkusjon på det Spelllemannsnominerte albumet My Precious Blues, med Women in Blues/Damer i Blues.[7]
Bluegrass-livebandet Hem Strengelag, bestående av Jørun Bøgeberg (bassgitar og vokal), Lars Håvard Haugen (gitar), og Terje Kinn (banjo), var sentrale i Hems soloutgivelse Once In a Very Blue Mood (2000). Bandet ble videreført i Knut Hem Bluegrass Band, tidvis kalt Allstars, som husband på utestedet Muddy i Oslo. Besetningen var Terje Kinn (banjo), Finn Guttormsen (kontrabass), Øystein Fosshagen (fiolin) og Håkon Askeland (mandolin).
I 2007 ble bandet utvidet med ytterlige to medlemmer og ga under navnet Hemisfair ut albumet Blue Blue Grass of Home. Dette albumet ble nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen country.
I 2012 ga han ut albumet Almost on My Own med en påfølgende turné for Knut Hem Band med Håkon Askland, Davide Bertolini og Øystein Fosshage.
Han har fått Gammleng-prisen i 2007 i klassen studiomusiker[8] og i 2021 i klassen musiker.[9]
Sammen med The Respatexans fikk han Spellemannprisen 2005 for beste country-plate, for utgivelsen Shine On.[10]
Han ble nominert til Spellemannprisen 2024 i klassen blues for sitt soloalbum A touch of blues.[11]