I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Knut Arnljot Braa. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne liv, har Knut Arnljot Braa spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av samfunnet. Dette emnet har ikke bare fanget nysgjerrigheten til akademikere og eksperter, men har også skapt massiv interesse blant allmennheten. I løpet av de neste sidene vil vi fordype oss i historien, betydningen og fremtiden til Knut Arnljot Braa, i håp om å gi en dypere og mer meningsfull innsikt i dette emnet som er så relevant i dag.
Knut Arnljot Braa | |||
---|---|---|---|
Født | 19. aug. 1962![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Knut Arnljot Braa (født 19. august 1962) er en norsk forfatter og reklamemann. Som forfatter bruker han navneformen Knut A. Braa.
Braa er utdannet ingeniør og økonom. Han var i 1996 medstifter av reklamebyrået Painthouse (senere oppkjøpt), og har siden arbeidet i reklamebransjen.
Braa tjenestegjorde i to perioder i UNIFIL, FNs fredsbevarende styrke i Libanon, første periode fra juni 1982. Bare dager etter at Braas kontingent var på plass mellom frontene startet Israels invasjon av Libanon. I 2001 utga han den selvbiografiske dokumentarboken Den lange veien hjem, hvor han søkte å gi et realistisk bilde av norske FN-soldaters opplevelser i tjeneste, i tiden etterpå og senskader. I 2006 vant Braa en prinsipielt viktig rettssak mot Forsvarsdepartementet om erstatning til veteraner etter skader i tjeneste.
I 2003 debuterte Braa som krimforfatter med Delete, den første i en serie med den tidligere etterretningsoffiseren Tom Falck i hovedrollen. Boken har handling knyttet til Midtøsten-konflikten. Braa mottok etter utgivelsen dødstrusler som ifølge ham selv ble sporet av Politiets sikkerhetstjeneste til en forbudt israelsk terrororganisasjon. I 2004 ga han ut Dreamland.com, en thriller om pedofili og internettkriminalitet. I Endgame (2008), Braas tredje thriller med hovedpersonen Tom Falck, var handlingen hentet fra Forsvarets spesialkommando. I Fastball (2009) stilte han spørsmålet: Hjalp vi morderne til makten på Balkan? I boken Aftermath (oktober 2010), tok Braa for seg Orderud-saken og ga en alternativ løsning på drapene på Orderud gård og motivene for dem.