Knokejern
I våre dager er Knokejern et tema som har vakt stor interesse på ulike områder. Fra politikk til helse, mote og teknologi har Knokejern blitt et tilbakevendende snakk. Meningene om denne saken er varierte og polariserte, noe som har skapt en berikende og til tider opphetet debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Knokejern og hvordan det påvirker vårt nåværende samfunn. I tillegg vil vi analysere utviklingen gjennom årene og prognosen for fremtiden. Uten tvil er Knokejern et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og fortjener dyp og velargumentert refleksjon.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Knokejern, også kalt "slåsshanske", eller på engelsk «knuckleduster», er et våpen beregnet for slag.
Oppbygning
Knokejern er bygd opp av fire ringer som man trær på fingrene med en metallbøyle som man har inne i hånden. Noen knokejern har pigger eller tagger. Det fins også knokejern som er lagd i gummi, slik at det skal gjøre mindre skader.
Loven
Knokejern er ikke tillatt å eie, erverve eller selge i Norge uten tillatelse, etter våpenforskriftens § 9-1:
- Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, knokejern (slåsshansker), batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter.