I denne artikkelen skal vi utforske i dybden den fascinerende verdenen til Klesmøll. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen vil vi oppdage alle fasettene og aspektene som gjør Klesmøll til et så spennende og relevant tema i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på forskjellige områder, så vel som dens sosiale, kulturelle og økonomiske implikasjoner. Ved hjelp av eksperter og pålitelige kilder vil vi ta en titt på dens innflytelse på den moderne verden og hvordan den har formet måten vi ser og forstår Klesmøll. Forbered deg på å bli fordypet i en reise som vil gi deg en ny forståelse og forståelse for dette spennende emnet.
klesmøll | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Tineola bisselliella Hummel, 1823 | |||
Populærnavn | |||
klesmøll | |||
Hører til | |||
Tineinae, ekte møll, Tineoidea, Ditrysia, Heteroneura, sommerfugler, insekter | |||
Økologi | |||
Habitat: | knyttet til mennesker | ||
Utbredelse: | Kosmopolittisk |
Klesmøll (Tineola bisselliella) er en liten sommerfugl som hører til familien ekte møll (Tineidae). Arten har larver som lever av ull og var tidligere et meget alvorlig skadedyr på tekstiler. I dag er den forholdsvis uvanlig i Norge, men kan av og til fortsatt gjøre skade på ullstoffer.
En liten til middelsstor (vingespenn 9-15 millimeter), gulbrun møll. Antennene er trådformede og omtrent fire femtedeler så lange som forvingene. Hodet, forkroppen og forvingene er gulbrune med spredte, grå skjell, bakvingene lysgrå. Larven er hvit, etter hvert nesten gjennomsiktig, med brunt hode. Den lever i et silkerør.
Trolig levde denne arten opprinnelig i gamle fuglereir og bolene til små pattedyr, der den spiste hår og fjær. Den har imidlertid kunnet utnytte mennesker og deres tekstiler veldig godt. Larvene kan fordøye proteinet keratin som finnes i hår, fjær, horn og lignende og kan derfor utnytte disse som føde, men den kan også leve på ulike lagrede matvarer. I tillegg til ulla trenger larvene mer næringsrikt organisk materiale, for eksempel døde insekter. Larven omgir seg med et rør av silke og matrester, slik kan den skilles fra enkelte andre møller som gjør skade på tekstiler. Under optimale (varme) forhold kan arten ha tre-fire generasjoner hvert år. I dag er den forholdsvis uvanlig i Nord-Europa, delvis på grunn av bekjemping med giftstoffer, men den viktigste faktoren er trolig innblanding av syntetiske stoffer, som den ikke kan nyttiggjøre seg, i tekstilene. Tidligere var det vanlig å lagre ullstoffer sammen med naftalen (møllkuler), som kunne holde møllene borte, men ga klærne en karakteristisk, gjennomtrengende lukt.
Man vet ikke sikkert hvor denne arten opprinnelig kommer fra, Sør-Afrika har blitt foreslått. Den har blitt spredt med mennesker over hele Jorda, men er gjerne mye sjeldnere i dag enn for noen ti-år siden.