Kleitias
Kleitias er et tema som har skapt interesse og debatt de siste årene. Dette emnet er kjent for sin relevans i ulike aspekter av samfunnet, og har fanget oppmerksomheten til eksperter og personer som er interessert i å forstå virkningen. Når du går dypere inn i Kleitias, dukker det opp nye perspektiver og spørsmål som inviterer deg til å utforske dens mange fasetter. Denne artikkelen søker å tilby et omfattende syn på Kleitias, og tar for seg alt fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner. Gjennom en detaljert analyse og berikende refleksjoner er det meningen å gi leseren et bredere og mer berikende blikk på Kleitias.
Kleitias (gresk Κλειτίας) var en gresk vasemaler som virket i Athen mellom 580 og 550 f.Kr.[1] Hans navn er kjent gjennom signaturer, og han er knyttet til fem større vaser, to kopper og en rekke koppfragmenter. I alle unntatt ett av tilfellene hvor det finnes signatur har Kleitias signert som maler mens Ergotimos har signert som keramiker. En del av fragmentene er attribuert til ham på stilistisk grunnlag.[2][3]
Hans mest kjente verk er Françoisvasen, et rikt dekorert kratér fra ca. 570 f.Kr. med over tohundre figurer fordelt på seks friser.
Referanser
- ^ Navneformen Kleitias ble introdusert av G. M. A. Richter i A Stand by Kleitias and an Athenian Jug, i: The Metropolitan Museum of Art Bulletin 26.12, Part 1 (Desember 1931:289-294) spes. s. 290. I vitenskapelig litteratur er det ofte stavet Klitias (som på Françoisvasen) fordi den gammelgreske diftongen ei ofte tolkes som i i senere transkripsjoner av gammelgreske ord og navn.
- ^ John Beazley (1956). Attic Black-Figure Vase-Painters. Oxford. s. 76–78.
- ^ Bettina Kreuzer (2001). Klitias, i: Künstlerlexikon der Antike Vol 1. s. 419–420.
