Kleine-Levins syndrom

I dagens verden har Kleine-Levins syndrom fått enestående betydning. Enten fra et økonomisk, teknologisk, sosialt eller kulturelt synspunkt, er Kleine-Levins syndrom en problemstilling som er konstant tilstede i livene våre. Dens innvirkning er så bred at analyse og forståelse er avgjørende for å forstå konteksten vi befinner oss i. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Kleine-Levins syndrom, med sikte på å belyse dens relevans og innflytelse i samfunnet vårt.

Kleine Levins syndrom er en sjelden sovesykdom. Den som er rammet vil med jevne mellomrom havne i dyp søvn og kan sove i ukevis. Den rammede bør få sove ferdig og bør kun vekkes for nødvendige gjøremål. I Norge er det fire kjente tilfeller av syndromet.

Symptomer

Patienter med Kleine–Levin syndrom (KLS) erfarer gjentagende episoder med lange soveperioder (hypersomnia).[1] I de fleste tilfeller kan pasienten da sove fra 15 til 21 timer i døgnet.[2] Uvanlige og sære appetitter (hyperfagi) forekommer i opptil 2/3 av tilfellene.[2][3][4] Omtrent halvparten av de pasientene, særlig mannlige, opplever dramatisk øket seksuell appetitt (hyperseksualitet).[5][3] Flere andre symptomer følger også sykdommen, inkludert hyppige humørsvingninger og kognitive egenskaper. Derealisasjon og alvorlig apati er tilfelle i omtrent 80 prosent av tilfellene.[6]

Referanser

  1. ^ de Oliveira, Marcio M.; Conti, Cristiane; Prado, Gilmar F. (6. mai 2016). «Pharmacological treatment for Kleine-Levin syndrome». The Cochrane Database of Systematic Reviews (5): CD006685. PMC 7386458 Åpent tilgjengelig. PMID 27153153. doi:10.1002/14651858.CD006685.pub4. 
  2. ^ a b Arnulf, Rico & Mignot 2012, s. 920.
  3. ^ a b Arnulf, Rico & Mignot 2012, s. 921.
  4. ^ Ramdurg 2010.
  5. ^ Arnulf, Rico & Mignot 2012, s. 919.
  6. ^ Huang, Lakkis & Guilleminault 2010, s. 558.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.