I den moderne verden har Kjellfrid Brusveen vært et tema for konstant debatt og interesse. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag eller dens innflytelse på våre daglige liv, har Kjellfrid Brusveen vært gjenstand for en rekke studier og forskning. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag, har Kjellfrid Brusveen vært et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske de mange aspektene ved Kjellfrid Brusveen og dens betydning i dagens samfunn, samt dens relevans i fremtiden.
Kjellfrid Brusveen | |||
---|---|---|---|
Født | Kjellfrid Gutubakken 23. nov. 1926 ![]() Fåberg | ||
Død | 3. jan. 2009[1]![]() Lillehammer | ||
Beskjeftigelse | Langrennsløper ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Langrenn | ||
Klubb(er) | Faaberg idrettslag |
Kjellfrid Brusveen (født Kjellfrid Gutubakken 23. november 1926 i Fåberg, død 3. januar 2009 i Lillehammer) var en norsk langrennsløper. Hun representerte Fåberg Idrettslag.
Brusveen vant 10 km langrenn i NM på ski, nordiske grener i 1954, 1955, 1956 og 1957. 1954 var første året det ble arrangert NM i langrenn for kvinner. Under Ski-VM 1954 i Falun ble hun nummer 17 på 10 km, og hun gikk på det norske laget som ble nummer fire på 3×5 km stafett. De andre på laget var Marit Øiseth og Rakel Wahl. Gutubakken vant Monolittrennet i 1954.[2]
Hun deltok under vinter-OL for Norge i 1956 i Cortina d'Ampezzo med 10.-plass på 10 km og var med på laget som tok 4.-plass på stafetten, denne gang sammen med Gina Regland-Sigstad og Rakel Wahl.