Kjørebane
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kjørebane. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi ta en grundig titt på alle fasetter knyttet til Kjørebane. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og gjennom disse sidene vil vi analysere de mest relevante aspektene rundt Kjørebane. Enten fra et historisk, vitenskapelig, kulturelt eller sosialt perspektiv, tilbyr denne artikkelen en omfattende visjon som lar leseren forstå betydningen og omfanget av Kjørebane i dagens verden. Vi er sikre på at informasjonen som presenteres her vil vekke interesse og nysgjerrighet hos de som ønsker å utdype kunnskapen om Kjørebane.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kjørebanen er den delen av en vei eller gate som er beregnet for kjøretøy og/eller annen ferdsel, uavhengig av hvilken retning det ferdes. En kjørebane kan bestå av flere kjørefelt (motgående eller samme retning).
Alternativt kan kjørebane også referere til den del av et annet område for fremføring av maskinelt kjøretøy. For eksempel en oppmerket bane i en hall eller tunnel.
Norge
Definisjoner
Kjørebane er det samme som hele veiens bredde, regnet fra veiskulder til veiskulder.
Det blir ikke markert midtlinje dersom den samlede kjørebanen er smalere enn to standard kjørefelt.[bør utdypes] Kantmarkering[bør utdypes] kan likevel forekomme, men ikke på grusvei.
Kjørebanen kan ha ett eller flere kjørefelt, slik som på en motorvei, som i Norge må ha minst to felt.
Kjørefeltene i kjørebanen kan skilles med gul eller hvit markering.
- Gul markering skiller i Norge mellom trafikk i ulike retninger, unntatt for sykkelfelt. Et annet land som bruker gul midtstripe er USA.
- Hvit markering skiller i Norge mellom trafikk i samme retning, unntatt for sykkelfelt. I andre land kan hvit markering skille mellom trafikk i to retninger.
Kjørebanens bredde
Utdypende artikkel: Veier i Norge#Teknisk inndeling
Bredden på norske kjørebaner varierer. Bredere vei gir økte byggekostnader.[1]
Nye veier bygges ofte etter vedtatte standarder som spesifiserer veibredden. Noen eksempler på standard veibredder i Norge er:
- 6.5 m (smaleste med gul midtstripe[trenger referanse])
- 7.5 m (kan bygges på nye motortrafikkveier, men bare i kostbart/sårbart terreng)
- 8.5 m: 2×3.25 m kjørefelt + 2×1 m skuldre (standard minstekrav for nye motortrafikkveier[trenger referanse])
- 10.0 m: 2×3.5 m kjørefelt + 1 m forsterket midtoppmerking + 2×1 m skuldre.
- 12.5 m: 2×3.5 m kjørefelt + 2.5 m midtdeler + 2×1.5 m skuldre.
- 20.0 m: 4×3.5 m kjørefelt + 3 m midtdeler + 2×1.5 m skuldre.
- 23.0 m: 4×3.5 m kjørefelt + 3 m midtdeler + 2×3 m skuldre.
Referanser
- ^ Solberg, Mari Gisvold (7. juli 2014). «Så mye koster det egentlig å bygge vei i Norge». Tu.no (på norsk). Besøkt 24. august 2024.