Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kinesisk folkereligion, som har fått stor relevans i nyere tid på grunn av dets innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Kinesisk folkereligion vakt stor interesse blant eksperter og allmennheten, skapt debatter, forskning og skapt nye muligheter i ulike sektorer. Gjennom denne skrivingen vil ulike aspekter knyttet til Kinesisk folkereligion bli analysert, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse på dagens samfunn. I tillegg vil ulike perspektiver og tilnærminger bli undersøkt for ytterligere å forstå betydningen og omfanget av Kinesisk folkereligion i dag.
Kinesisk folkereligion er en svært omfattende ikke-institusjonalisert og uensartet samling av riter og religiøse forestillinger som er blitt utøvet og fortsatt i stor grad utøves i Kina og blant utenlandskinesere. Den har ikke noe egentlig samlet savn på kinesisk og ingen ortodoksi (i betydningen rettesnor for rett lære), og kan variere sterkt fra sted til sted. Den omfatter som regel guddommer, begreper eller etablerte ritualer som har tettere eller løsere tilknytning til buddhisme, konfutsianisme, daoisme og forfedredyrkelse, men også med sterke animistiske og sjamanistiske innslag. Geomanti og fengshui inngår i mye kinesisk folkereligion.
Siden midten av 1800-tallet er kinesisk folkereligion blitt forsøkt bekjempet i en rekke harde kampanjer, blant annet under taipingopprøret og kulturrevolusjonen. Omvendt kom elementer av folkereligionen til uttrykk i forvrengte utgaver av kristne kinesiske sekter og i bokseropprøret.
Det er mange hundre kinesiske guddommer (lokale guder og gudinner) og gudehelter – historiske eller mytiske skikkelser dyrket som guder. Mange forfedre ble dyrket som forfedreånder, hellige eller guder.
Her er opplistet noen av de guddommer med en mer utbredt kult: