Kilejordhumle

I dag har Kilejordhumle blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike områder. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Kilejordhumle tatt en grunnleggende rolle i våre daglige liv. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på samfunnet, har Kilejordhumle skapt en rekke debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Kilejordhumle, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Å dykke inn i verden av Kilejordhumle vil tillate oss å bedre forstå hvordan den har formet vår nåtid og hvor den kan være på vei i fremtiden.

Kilejordhumle
Nomenklatur
Bombus cryptarum
(Fabricius, 1775[1][2])
Populærnavn
Bombus cryptarum - Solidago virgaurea - Keila.jpg
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieLangtungebier
SlektBombus
Økologi
Habitat: fuktig åpen skog
Utbredelse: Europa, finnes i Norge.

Kilejordhumle, Bombus cryptarum (Fabricius, 1775), er en humleart. Den tilhører underslekten Bombus. Den finnes vanligvis på fuktig skogmark.

Utseende

Kilejordhumle er en middelstor humle, noe rufsete i pelsen. Brystet er svart med gul krage, som når innunder vingefestet. Bakkroppen er svarthåret,med ett gult bånd nærmest kroppen, og hvit bakkroppsspiss.

Størrelse

Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

Dronninger: Lengde 18–20 mm
Arbeidere: Lengde 9–16 mm
Hanner: Lengde 13–16 mm

Utbredelse

Den ble første gang påvist i Norge, i Gudbrandsdalen i 1984, senere er det gjort ytterligere noen funn. Den er trolig oversett, siden den ligner mye på andre jordhumler og er trolig forvekslet. Bare dronninger kan sikkert artsbestemmes. Astrid Løken nevner arten alt i 1973, som Bombus lucorum var. cryptarum.[3][4]

Den finnes i Europa, fra Norden og sør til Tyrkia, men mangler i sørvest.

Referanser

  1. ^ Status for humler i Norge 2010 Arkivert 29. september 2013 hos Wayback Machine. hos artsdatabanken.no
  2. ^ Bombus cryptarum hos nederlandsesoorten.nl
  3. ^ Løken, A. 1973.
  4. ^ Ødegaard m.fl. 2009.

Litteratur

Eksterne lenker