I dagens verden har Kihelkonna kommune blitt et interessetema som skaper debatt og diskusjon på ulike områder. Med tiden har Kihelkonna kommune fått relevans i samfunnet og dens innvirkning har blitt lagt merke til i ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin opprinnelse til i dag har Kihelkonna kommune gjennomgått betydelige transformasjoner som har preget dens utvikling og utvikling. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kihelkonna kommune, analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger og undersøke dens betydning i samtidsverdenen.
Kihelkonna | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Fylke | Saare fylke | ||||
Status | Tidligere landkommune | ||||
Adm. senter | Kihelkonna | ||||
Areal | 247,75 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 748[2] (2017) | ||||
Bef.tetthet | 3,02 innb./kvadratkilometer | ||||
![]() Kihelkonna kommune 58°24′36″N 22°01′35″Ø | |||||
Kihelkonna er en tidligere landkommune i det nordvestlige Saare fylke lengst vest i Estland. Kommunen lå på øya Saaremaa, og omfattet også øya Vilsandi. Det bodde om lag 850 mennesker i kommunen, fordelt på ca 246 km². Administrasjonssenteret i kommunen var Kihelkonna. Folketallet var fallende.[3]
Det største tettstedet i kommunen var Kihelkonna med 435 innbyggere i 2007, som ligger ved kysten i vest.
Geologisk er kystlandskapet her oppe på nordre Saaremaa en del av den såkalte Silurbanken, og består for det meste av kalkstein, snarere enn de store sanddynene man finner i nordøstre Estland.[4]
Øst i kommunen finner vi den betydelige innsjøen Karujärve (Bjørnesjøen) på 330 hektar, med bølgete åser og små fjell omkring – et landskap som mer minner om sørlige Estland.[5] Innsjøen har lange sandstrender og er mye brukt av Saaremaas befolkning til rekreasjon. Maleren Peeter Ulas (1934–2008) malte en rekke landskapsmalerier fra kommunen.