Ketil Stokkan

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Ketil Stokkan og dens innvirkning på dagens samfunn. Ketil Stokkan er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og amatører, og har skapt debatter og refleksjoner innen et bredt spekter av felt og disipliner. Gjennom historien har Ketil Stokkan spilt en avgjørende rolle i å forme hendelser og fortellinger, og påvirket måten mennesker samhandler med hverandre og oppfatter verden rundt seg på. I denne omfattende analysen vil vi undersøke ulike aspekter og fasetter ved Ketil Stokkan, og tilby en fullstendig oversikt som lar leseren forstå viktigheten og relevansen i dag.

Ketil Stokkan
Ketil Stokkan i 1986
Født29. apr. 1956Rediger på Wikidata (68 år)
Harstad
BeskjeftigelseSanger, gitarist, lærer, komponist, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avZOO
Ketil Stokkans popband
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Nettstedhttp://www.ketilstokkan.no/
Ketil Stokkan på Commons

Ketil Stokkan (født 1956) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er kjent som frontfigur i gruppa Zoo tidlig i 1980-årene, samt som deltaker i Melodi Grand Prix.

I midten av 1970-årene var Stokkan medlem i gruppa Nexus. I 1977 ble han medlem i gruppa Zoo på Stokmarknes, og ble der den viktigste låtskriveren og vokalisten. Etter to album på engelsk fikk Zoo suksess med fire album på norsk og sanger som «Evig ung», «Vent, ikkje legg på» og «Ola Nordmanns sexualliv» – alle tre sangene skrevet og sunget av Ketil Stokkan.[1][2] Per 2025 er Ketil Stokkan pensjonert som adjunkt, men i arbeid ved Nordkjosbotn videregående skole[3].

Karriere

Zoo ble oppløst i 1983, og Ketil Stokkan fortsatte som soloartist. Samme året deltok han for første gang i Melodi Grand Prix og ble nummer 2 i den norske finalen med sangen «Samme charmeur». Året etter ga han ut sitt første soloalbum, Gentlemen's Agreement. I 1986 vant Ketil Stokkan den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Romeo». I den internasjonale finalen ble sangen nummer 12 av 20 deltakere.

I 1989 samlet Stokkan gruppa Nexus igjen, som trio. Gruppa skiftet etter hvert navn til Stokkan Band. I 1990 vant Ketil Stokkan igjen den norske finalen i Melodi Grand Prix, med sangen «Brandenburger Tor» som handlet om Berlinmurens fall. I den internasjonale finalen kom bidraget på delt sisteplass sammen med Finland. I 1994 ga Stokkan Band ut albumet To the Bone. Han har også spilt sammen med broren Hugo Stokkan under navnet Stokkan Bros.

Ketil Stokkan flyttet tilbake til Harstad igjen i 1997. Han utdannet seg til lærer ved Lærerhøgskolen i Tromsø (2001–2005) og startet å jobbe som lærer på Harstad ungdomsskole i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og musikk.[1] Her sluttet han etter semesteret 2006–07 og flyttet til Nordkjosbotn. ZOO ble samlet igjen i 1999, og Ketil Stokkan spiller stadig konserter med ZOO og sitt eget band, mest det siste.

I 2011 ga Ketil Stokkan ut albumet Ta mæ, som også inneholder nyinnspillinger av alle MGP-låtene (i alt 15). I 2014 kom Ikkje legg på, ei samling av de mest kjente låtene fra tiden med ZOO, tolkninger av andres låter («Glir førrbi» av OnklP, «Hvil under stjerna» av Unit Five og Tore Hansen og noen nye låter. Samme året ga Stokkan ut ei dobbel bluesplate med tittelen From L2C to the Bone. Den ble markedsført under navnet Ketil Stokkan – The Blues Edition. Plata består av konsertopptak fra 1992 og 1993 samt en lydforbedret versjon av låtene fra To the Bone (1994).

Per 2025 jobber Ketil Stokkan som lærer på Nordkjosbotn skole. Stokkan lager fortsatt musikk, med nyutgivelser som Bursdag (2016) og Forza arctic race (2017) og Nu kjør' vi (2018).

Ketil Stokkan er også et aktivt medlem i Odd Fellow-ordenen og en hyppig bidragsyter til ordenens magasin.[4]

Stokkan

Ketil Stokkan & The Funky Ducks

  • Ketil Stokkan - sang, gitar
  • Bengt Yngve Nilsen - bass
  • André Stifjell - trommer
  • Kenneth Hammer - keyboard

Ekstra musikere

  • Svein Dag Hauge - gitarist
  • Bjørn Dølvik Johansen - piano

Ketil Stokkans Popband

  • Ketil Stokkan – vokalist, gitar, keyboard
  • Ketil Johansen – bass
  • Geir Nordheim – trommer

Diskografi

Egne utgivelser[2]

" class="mw-editsection-visualeditor">rediger | rediger kilde]

Singler

  • «Samme charmeur»/«Gammel poppmusikk» (1983)
  • «Vi overlever regnet» (1985)
  • «Ekte mannfolk» (1985)
  • «Ja, papa»/«Stor mann» (1985), med Korpset
  • «Romeo»/«Blue Baby Blue» (1986)
  • «Romeo»/«Vi overlever regnet» (1986)
  • «Øyan dine»/«Leve uten mæ» (1988)
  • «Brandenburger Tor» (1990)
  • «Halleluja»/«Beina på jorda» (1990)
  • «En verden i forandring» (2011)
  • «Lengte hjem» (2011)
  • «Når kvelden kommer» (2011), med Tore Hansen
  • «Fanden danser» (2012)
  • «Du e'kje her!» (2013)
  • «I'm Over You» (2015)
  • «Bursdag» (2016)
  • «Forza Arctic Race» (2017)
  • «Det e' som det e'» (2017), med Terje Tysland
  • «My Life is Ok» (2021)

ZOO

Singler

  • «Ormen Lange»/«Kuul ned Sally» (1979)

Nexus

  • «Omema-ma»/«Back to My Roots» (1989)

Deltar på

Referanser

  1. ^ a b «Biografi | Ketil Stokkan». ketilstokkan.no. Besøkt 2. mai 2017. 
  2. ^ a b «Ketil Stokkan». Discogs (på engelsk). Besøkt 2. mai 2017. 
  3. ^ skole, Ketil Stokkan, pensjonert adjunkt, i arbeid på Nordkjosbotn videregående (4. april 2025). «Er det lærermangel eller bare mangel på gangsyn?». Nordnorsk debatt (på norsk). Besøkt 5. april 2025. 
  4. ^ «Odd Fellow bladet». Odd Fellow Ordenen i Norge. Besøkt 6. november 2006. 

Eksterne lenker

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Norge i Eurovision Song Contest
1986 		Etterfølger
Forgjenger  Norge i Eurovision Song Contest
1990 		Etterfølger