Keiser Duzong av Song
I denne artikkelen vil vi utforske Keiser Duzong av Song fra forskjellige perspektiver, og fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans på forskjellige områder. Keiser Duzong av Song er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og har skapt debatt og refleksjon rundt dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi analysere nøkkelaspektene ved Keiser Duzong av Song, fra dens historie til dens utvikling i dag, inkludert dens innflytelse på samfunnet og dens fremtidige projeksjon. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Keiser Duzong av Song og tilby leseren en komplett og berikende visjon om dette temaet som er så aktuelt i dag. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom universet til Keiser Duzong av Song!
| Keiser Duzong av Song | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mai 1240 Shaoxing | ||
| Død | 12. aug. 1274 (34 år) Kina | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Dowager Yang[1] Quan[1] Yu Xiurong Wang Qinghui Zhu Shi[1] | ||
| Far | Zhao Yurui | ||
| Mor | Qí guó fūrén[1] | ||
| Barn | 8 oppføringer
Keiser Bing av Song[1]
Keiser Duanzong av Song[1] Keiser Gong av Song[1] Zhao Zhuo Zhao Shu Zhao Xian Zhao Huang Zhao[1] | ||
| Nasjonalitet | Song-dynastiet[1] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Keiser Duzong av Song (født 1240, død 12. august 1274), født Zhao Mengqi, var den 15. keiser av Song-dynastiet, og den sjette for Det sørlige Song. Han regjerte i perioden 1264-1274. Hans personlige navn var Zhao Qi (赵祺)[2][3], og hans posthume navn Duanwen Mingwu Jingxiao Huangdi (端文明武景孝皇帝).
Han var i det vesentlige uinteressert i å regjere, og hengav seg til et overdådig hoffliv. Selv om keiser Duzong teknisk ikke var den siste keiser av Song-dynastiet, var han i alle fall den siste Song-keiser som kunne ha fattet beslutninger som kunne ha vesentlig bremset eller kanske hindret dynastiets fall.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var nevø av sin forgjenger, keiser Lizong, som døde barnløs.
Keiser
Han ble keiser rett etter at onkelen døde.[4] Under hans regime gjorde mongolene stadig oftere innfall i hans rike.
Duzong overlot i stor grad regjeringsgeskjeftene til sin kansler, Jia Sidao. Denne forsøkte å sikre at den sivile ledelse hadde forrang overfor de militære stridskrefter, og gjennomførte gjentatte ganger økonomiske undersøkelser av hærførernes utgifter. Dette satte hærførernes lojalitet overfor keiserhuset på harde prøver.
Keiseren på sin side hangav seg de alkoholiske drikker og til omgang med kvinner, og levde i overdådighet. Til å begynne med sa han til sine embedsmenn at de skulle være frimodige og fortrelle ham åpent om rikets problemer, men det viste seg å være uten oppriktighet. SSnart neglisjerte han helt sine plikter. Ennvidere hadde han en meget stor seksuell appetitt. Under Song-lovene skulle enhver kvinne som hadde seksuelle relasjoner med keiseren møte frem og hilse ham med respekt hver morgen. På ett tidspunkt var det så mange som 30 kvinner som slik møtte frem i dette øyemed om morgenen.
Da krigen mot mongolene flammet opp igjen i 1268, overgav mange Song-kommandanter seg uten kam til mongolene. Keiser Duzong døde et drøyt år etter et avgjørende nederlag mot mongolene da de i 1273 erobret rikets viktigste befestning, Xiangyang, etter en seks år lang beleiring.[5]
Etter keiser Duzongs død ble han etterfulgt av sin fire år gamle adoptivsønn keiser Gongzong; til å begynne med var hans styre under regentskapet til hans bestemor storenkekeiserinne Xie og hans mor enkekeiserinne Quan.
Keiser Duzong ble begravet i Seks-Song-mausoleet sørøst for Shaoxing i Zhejiang.[6]
Referanser
- ^ a b c d e f g h i China Biographical Database
- ^ «南宋皇帝，南宋皇帝列表，南宋历代皇帝资料介绍». 古典文学网 (på kinesisk). Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 5. desember 2015.
- ^ Imperial China 900-1800 (på engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 309. ISBN 0674012127.
- ^ Imperial China 900-1800 (på engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 310. ISBN 0674012127.
- ^ Imperial China 900-1800 (på engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 460-465. ISBN 0674012127.
- ^ «Six Song-Dynasty Mausoleums». Shaoxing Government (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2015. Besøkt 7. desember 2015.
Litteratur
- Imperial China 900-1800 (på engelska). Harvard University Press. 2003. ISBN 0674012127.
- Die Sung-Zeit: Das bürokratische China (10.–13. Jahrhundert). In: Herbert Franke, Rolf Trauzettel: Das Chinesische Kaiserreich (= Fischer Weltgeschichte. Bd. 19). Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 1968, S. 187–222, hier S. 215 f.