Kause

Denne gangen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kause, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. I uminnelige tider har Kause vært en kilde til studier, debatt og refleksjon, som et tema som vekker lidenskaper og vekker nysgjerrigheten hos de som ønsker å vite mer om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Kause, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen og lære om Kause.

Kause
Tau med øyespleis i begge ender, den ene med kause

Kause, eller bare kaus, er en foring av tre, metall- eller plast som legges inn i en spleiset løkke, eller øyespleis, i enden på et tau eller vaier.[1] Kausen skal beskytte mot gnisning og friksjonslitasje og samtidig sikre at løkken holder seg åpen med en viss diameter. Formen er ofte en halvsirkel med spiss avslutning som er tilpasset at der skal ligge en spleiseløkke rundt. Kauser brukes bl.a. til å styre tau i en seilskuterigg.[2]

Bruksområder for løkker med kause er blant annet der tauet skal festes til en tapp, men kunne fjernes enkelt og settes tilbake like enkelt. Det er også enklere å tre tynnere snører gjennom (stort nåløye). Kauser gjør også renneløkker mer smidige i bruk.

Blokkmakerne dreide kauser av tre til bruk i seilskuterigg.[3]

Referanser

  1. ^ (no) «Kause» i Store norske leksikon
  2. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
  3. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.