Katarina Stenbock

I dagens verden har Katarina Stenbock blitt et tema med stor relevans og debatt. Interessen og oppmerksomheten rundt Katarina Stenbock har vært økende de siste årene, ettersom den har blitt et sentralt tema på ulike samfunnsområder. Fra Katarina Stenbock person eller historisk begivenhet, til Katarina Stenbock tema eller konsept, har dette emnet skapt stor interesse og kontroverser på det akademiske, politiske og sosiale området. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og betydningen av Katarina Stenbock, samt de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt dette emnet.

Katarina Stenbock
Født22. juli 1535[1][2][3]Rediger på Wikidata
Torpa stenhus[2]
Død13. des. 1621[2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Strömsholm Palace[2]
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
EktefelleGustav Vasa (1552–)[2][4]
FarGustav Olofsson the Younger[2]
MorBirgitta Eriksdotter Leijonhuvud
Søsken
7 oppføringer
Beata Stenbock
Ebba Stenbock
Arvid Gustafsson Stenbock
Erik Gustafsson Stenbock
Karl Gustavsson Stenbock
Olof Gustavsson Stenbock
Abraham Gustafsson Stenbock
NasjonalitetSverige[5]
GravlagtUppsala domkirke[6]
Våpenskjold
Katarina Stenbocks våpenskjold

Katarina Stenbock (født 22. juli 1535, død 13. desember 1621 var en svensk dronning. Hun var datter av Gustav Olsson (Stenbock).

Knapt ett år etter Margareta Leijonhufvuds bortgang giftet den 56 år gamle Gustav Vasa seg for tredje gang. Bryllupet fant sted 22. august 1552 i Vadstena klosterkirke, og bruden var den bare sytten år gamle Katarina Stenbock, Margaretas søsterdatter. Presteskapet motsatte seg ekteskapet, da de anså at slektskapet mellom Margareta og Katarina ikke var forening med Bibelens ord. Gustav Vasa fikk imidlertid presset igjennom sin vilje, med den motiveringen av det gamle testamentet bare behøvde å følges av jøder.

Katarina Stenbock levde hele 61 år etter mannens bortgang. Den lange enketiden tilbrakte hun på Strömsholms kungsgård.

Ved flere anledninger måtte hun opptre som megler ved tvister mellom stesønnene, som alle døde før henne. Som sin mann og hans to foregående gemalinner, er også hun begravet i Uppsala domkirke.[7]

Referanser

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Katarina Stenbock», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi) 4871-1416928957477
  2. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Katarina», Svensk biografisk leksikon-ID 12405
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Catherine, Find a Grave-ID 9479749
  4. ^ The Peerage person ID p11313.htm#i113126, besøkt 7. august 2020
  5. ^ LIBRIS, Libris-URI qn246xj828j0gwh, utgitt 22. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
  6. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024
  7. ^ Westerberg, Ernst: Svenska drottningar. Några blad ur våra hävder. J.A. Lindblad, Uppsala, 1916

Kilder

Forgjenger  Dronning av Sverige
15521560
Etterfølger