Karsten Klepsvik
I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Karsten Klepsvik, som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Karsten Klepsvik er et tema som har skapt kontrovers og debatt, og har vakt stor interesse både i fagmiljøet og i samfunnet for øvrig. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Karsten Klepsvik, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innvirkning på forskjellige områder. I tillegg vil vi analysere mulige implikasjoner og konsekvenser som Karsten Klepsvik kan ha i fremtiden. Uten tvil er Karsten Klepsvik et tema som fortjener dyp refleksjon og analyse, så det er avgjørende å øke vår forståelse av det.
| Karsten Klepsvik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. aug. 1952[1] Austevoll | ||
| Død | 8. jan. 2025[2] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Cand.polit. | ||
| Utdannet ved | Voss gymnas Universitetet i Bergen | ||
| Søsken | Ingunn Klepsvik | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Den Kongelige Norske Fortjenstorden Republikken Polens fortjenstorden | ||
Karsten Klepsvik (1952–2025) var en norsk diplomat og ambassadør.[3]
Han tok artium ved Voss gymnas og var cand.polit. fra Universitetet i Bergen (UiB).
Klepsvik var blant annet pressetalsmann i Utenriksdepartementet (UD) 2000-2004, polarrådgiver i UD 2004-2013, ambassadør til Polen 2013-2017 og ambassadør til Litauen 2017-2020.
Karriere
- 1981–1983: Utenriksdepartementets aspirantkurs
- 1983–1986: ambassadesekretær ved Norges ambassade i Manila
- 1986–1989: ambassadesekretær ved Norges ambassade i Washington DC
- 1990–1992: Fiskeridepartementet[4], først som byråsjef i Internasjonal seksjon, deretter som ekspedisjonssjef i Ressursavdelingen
- 1992–1993: administrerende direktør i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening i NHO[4]
- 1993–1995: Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef, deretter barentsrådgiver
- 1995–1999: ministerråd ved Norges ambassade i Washington[4], under ambassadør Kjeld Vibe
- 1999–2000: ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet i den nyopprettede avdeling for menneskerettigheter, demokratibygging og humanitær bistand
- 2000–2004: pressetalsmann i Utenriksdepartementet[4]
- 2004–2013: polarrådgiver i Utenriksdepartementet, deretter hvalfangstkommissær[4]
- 2013–2017: ambassadør ved Norges ambassade i Warszawa[4]
- 2017–2020: ambassadør ved Norges ambassade i Vilnius, Litauen[4]
Familie
Karsten Klepsvik var sønn av Harald Nikolai Klepsvik (1916–2000) og Magdalena Torborg Hallvardsdtr. Kleppe (1918–2021).[5]
Han hadde ti søsken;[6] blant hans søsken var bistandsarbeideren Ingunn Klepsvik (født i 1946), som har vært ambassadør til Tanzania.
Karsten Klepsvik var medeier i skipsrederiet North Sea Shipping, som drives av familiene Klepsvik og Økland fra Bakkasund i Austevoll.[7][8]
Ordener og utmerkelser
Karsten Klepsvik var kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenestorden[9] og var tildelt Storkorset av Republikken Polens fortjenstorden.
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karsten_Klepsvik
- ^ thrana.vareminnesider.no
- ^ Thorbjørn Jagland, Ulf Andenæs, Arve Thorvik: Karsten Klepsvik (1952-2025) - Minneord i Aftenposten 23. jan 2025
- ^ a b c d e f g Lundbo, Sten (25. januar 2023). «Karsten Klepsvik». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. april 2023.
- ^ «Anetavle Magdalena Torborg Hallvardsdtr. Kleppe». www.slettemoen.com. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ Eva Groven, En engasjert diplomat i Asker & Bærum Budstikke den 4. august 2012.
- ^ Bjørn Segrov, Størst i Nordsjøen i Dagens Næringsliv den 31. juli 2013 nevner at rederiet ledes av Karsten sine brødre Hallvard, Knut og Harald, samt svogeren Aksel Martin Økland).
- ^ «Home» (på engelsk). North Sea Shipping. 17. april 2020. Besøkt 18. april 2023.
- ^ «Årsberetning 2014 | Det kongelige hoff». Arkivert fra originalen 11. april 2016. Besøkt 9. oktober 2018.