Karsten Hoydal

I denne artikkelen skal vi utforske Karsten Hoydal i dybden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dagens samfunn, har Karsten Hoydal spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Opp gjennom historien har Karsten Hoydal vært gjenstand for studier og forskning av eksperter på området, som har bidratt til å utvide vår kunnskap om dette temaet. Videre har Karsten Hoydal vært et tema for debatt og kontrovers i ulike sammenhenger, noe som har skapt stor interesse for å forstå dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å belyse de ulike aspektene ved Karsten Hoydal og dens betydning i dag.

Karsten Hoydal
Født28. mars 1912[1]Rediger på Wikidata
Hoydalar
Død4. apr. 1990[1]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseSkribent, politiker, lyriker, agronom Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Færøyenes lagting (1966–1970) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer
BarnGunnar Hoydal
Annika Hoydal
Kjartan Hoydal
PartiTjóðveldi
NasjonalitetKongeriket Danmark
Medlem avFøroya Fróðskaparfelag
Karsten Hoydal på Commons

Karsten Hoydal (1912–1990) var en færøysk skjønnlitterær forfatter, politiker og landbruks- og fiskerirådgiver.

Han vokste opp like ved et tuberkulosesanatorium i Hoyvík ved Tórshavn, der faren var inspektør. Han studerte agronomi og fiskeribiologi i Danmark og tok det som tilsvarer doktorgraden. Han kom tilbake til Færøyene i 1946 og ble sjef for en konserveringsfabrikk i Klaksvík. Fra 1950 til 1970 var han forstander ved fiskeindustriens forskningslaboratorium i Tórshavn. Han hadde permisjon for å arbeide som teknisk rådgiver for FNs organisasjon for ernæring og landbruk i Ecuador fra 1954 til 1957 og mens han var politiker.[2][3][4]

Han var industri- og landbruksminister i «selvstyreregjeringen» fra 1963 til 1967 og medlem av Lagtinget for Suðurstreymoy fra 1966 til 1970, som representant for Tjóðveldisflokkurin.[2][4]

Hoydal var forfatter, oversetter og litteraturkritiker. Han fikk publisert sitt første dikt i 1932 i litteraturtidsskriftet Varðin, der han senere ble redaktør. Han belyste emner som naturen, levekår, barns natur, krig og opprustning, men motivene var ofte hverdagslige.[2][3] Noen av hans noveller og dikt og en barnebok er også oversatt til norsk.

Han mottok M.A. Jacobsens Heiðursløn for skjønnlitteratur i 1961 og for annet kulturelt verk i 1988.[2]

Han var formann i Rithøvundafelag Føroya fra 1976 til 1980.[2]

Han var gift med danske Marie Louise Falk-Rønne. De fikk fire barn, Gunnar, Kjartan, Annika og Egil, hvorav flere har deltatt i Færøyenes offentlige og kulturelle liv. Sønnesønnen Høgni Hoydal er politiker.[5]

Bibliografi

  • 1946 – Myrkrið reyða
  • 1951 – Syngjandi grót
  • 1960 – Vatnið og ljósið
  • 1971 – Leikapettið, noveller
  • 1972 – Teinur og tal
  • 1979 – Frændarøddir, oversatt
  • 1980 – Heðin, Marjun og tjøldrini, barnebok
  • 1986 – Suð í grasi, oversatt

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b c d e Dahl, Árni m.fl. «Karsten Hoydal (1912–1990)». snar.fo. Besøkt 3. mars 2022. 
  3. ^ a b Orgland, Ivar (1993). «Hoydal, Karsten». I Kortner, Olaf, Munthe, Preben og Tveterås, Egil. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 67. ISBN 82-573-0582-0. 
  4. ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 289. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  5. ^ Hermansson, Nanna (30. april 2021). «Gunnar Hoydal – Nordenvän, författare och arkitekt» (på svensk). Samfundet Sverige-Färöarna. Arkivert fra originalen 27. oktober 2021. Besøkt 3. mars 2022.