Denne artikkelen tar for seg temaet Karneades fra ulike perspektiver, med mål om å gi en komplett og berikende visjon om dette brede og varierte temaet. Det vil bli presentert ulike synspunkter, nyere forskning, ekspertuttalelser og praktiske eksempler som gjør at leseren kan fordype seg i Karneades på en dyp og berikende måte. Likeledes vil implikasjoner og konsekvenser som Karneades kan ha på ulike livsområder analyseres, samt mulige løsninger eller anbefalinger som kan gjennomføres i forhold til denne problemstillingen. Les videre for å finne ut alt du trenger å vite om Karneades!
Karneades fra Kyrene Karneades | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 213 f.Kr.[1]![]() Kyrene | ||
Død | 129 f.Kr.[1]![]() Athen | ||
Beskjeftigelse | Filosof ![]() | ||
Embete | |||
Æra | Antikkens filosofi | ||
Region | Vestlig filosofi | ||
Hovedinteresser | Erkjennelsesteori, etikk | ||
Ideer | Filosofisk skeptisisme | ||
Påvirket av | Platon, Arkesilaos, Diogenes fra Babylon | ||
Påvirket hvem | Kleitomakos, Filon fra Larisa, Sextus Empiricus | ||
Karneades (født 215/14 f.Kr. i Kyrene, død 129/28 f.Kr. i Athen) var en gresk filosof fra hellenistisk tid.
Karneades ble skolark ved Platons akademi en gang før 155 f.Kr., og en tid seinere ble han sammen med Diogenes og skolarken ved Peripatos, Kritolaos fra Faselis, sendt til Roma for å legge fram en petisjon for senatet på vegne av Athen. I henhold til tradisjonen gjorde Karneades skandale i Roma ved å holde to offentlige forelesninger: første dag forsvarte han rettsvesenet, på den andre hevdet han at det var en form for tåpelighet. Teknikken med å argumentere for og mot samme standpunkt var vanlig praksis på Akademiet for å forsøke å avdekke sannheten.[2]
I likhet med Arkesilaos og Sokrates før ham, skrev ikke Karneades noe, men fikk stor innflytelse på sine studenter og samtidige gjennom undervisning og samtaler.[2]