Karl von Weizsäcker
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Karl von Weizsäcker, og utforske dens forskjellige fasetter og betydninger. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Karl von Weizsäcker vært et objekt for interesse og studie for ulike disipliner. Gjennom historien har Karl von Weizsäcker vekket nysgjerrighet og debatt blant eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og teorier. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse Karl von Weizsäcker og analysere dens innvirkning på samfunn, kultur og hverdagsliv. Dette fascinerende emnet inviterer oss til å reflektere og stille spørsmål ved våre oppfatninger, og presentere et berikende og mangfoldig panorama som fortjener å bli utforsket nøye.
| Karl von Weizsäcker | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Karl Hugo Weizsäcker 25. feb. 1853[1]  Stuttgart[2] | ||
| Død | 2. feb. 1926[1] (72 år) Stuttgart[3] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Far | Karl Heinrich Weizsäcker | ||
| Mor | Auguste Sophie Christiane Dahm[4] | ||
| Barn | Ernst von Weizsäcker Viktor von Weizsäcker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
| Gravlagt | Pragfriedhof | ||
| Medlem av | Akademische Gesellschaft Stuttgardia Tübingen | ||
| Utmerkelser | Fredriksorden | ||
Karl Hugo Freiherr von Weizsäcker (født 25. februar 1853 i Stuttgart i Kongedømmet Württemberg, død 2. februar 1926 samme sted) var en württembergsk politiker og statsmann.
Liv og virke
Bakgrunn
Weizsäcker var sønn av teologen Karl Heinrich von Weizsäcker. Han studerte ved Universität Tübingen, hvor han var medlem av studenterforeningen Akademische Gesellschaft Stuttgardia, preget av sydtysk liberalisme.[trenger referanse] Weizsäcker ble gift med Paula von Meibom i 1879. Deres sønner var diplomaten Ernst von Weizsäcker og medisineren Viktor von Weizsäcker. Han var farfar til fysikeren og filosofen Carl Friedrich von Weizsäcker og politikeren Richard von Weizsäcker, Tysklands president fra 1984 til 1994.
Karriere
Som kongelig ministerialdirigent ble Weizsäcker 24. februar 1897 opphøyet i den personlige adelstanden. I 1916 ble han opphøyet i friherrestanden.
Fra april til november 1900 var han kulturminister i regjeringen Mittnacht i Kongedømmet Württemberg, og fra desember 1900 til desember 1906 i regjeringene Schottenstein og Breitling.
Fra 4. desember 1906 til 6. november 1918 var han president for statsministeriet (statsminister).
Kort etter hans fratreden som statsminister ble under novemberrevolusjonen det württembergske monarki avviklet. Weizsäcker trakk seg da personlig ut av politikken, men gav sin støtte til Gottlob Egelhaaf i hans forehavende å grunnlegge den württembergske landsavdeling av Deutsche Volkspartei (DVP).[trenger referanse]
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Genealogics
Litteratur
- Martin Wein: Die Weizsäckers. Geschichte einer deutschen Familie. Deutsche Verlagsanstalt, Stuttgart 1988, ISBN 3-421-06389-3, s. 143–203.
- Frank Raberg: Ein Staatsmann zwischen Königreich und Republik. Einer der fähigsten Politiker seiner Zeit: Carl Hugo von Weizsäcker (1853–1926). I Schlösser Baden-Württemberg nr. 3, 2003, ISSN 0943-5298, s. 34–36.