I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Karl Lachmann, et spørsmål som har vakt stor interesse i nyere tid. Fra opprinnelsen til i dag har Karl Lachmann vært gjenstand for debatt og analyse på ulike felt, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og tilnærmingene som har blitt gitt til Karl Lachmann over tid, samt dens innvirkning og relevans i samtiden. Gjennom en uttømmende og grundig analyse vil vi søke å belyse dette spennende og komplekse temaet, med sikte på å gi våre lesere en helhetlig og oppdatert visjon om Karl Lachmann.
Karl Lachmann | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Karl Konrad Friedrich Wilhelm Lachmann 4. mars 1793[1][2][3][4] ![]() Braunschweig[5][2] | ||
Død | 13. mars 1851[6][1][2][3]![]() Berlin[7][2] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, klassisk filolog, universitetslærer, germanist, klassisk filolog, filolog, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Leipzig | ||
Far | Karl Ludolf Friedrich Lachmann | ||
Søsken | Friedrich Lachmann Heinrich Lachmann Wilhelm Lachmann | ||
Nasjonalitet | Brunswick-Wolfenbüttel (–1807) | ||
Gravlagt | Dreifaltigkeitskirchhof II | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Scienze di Torino (1844–)[2] | ||
Signatur | |||
Karl Konrad Friedrich Wilhelm Lachmann (født 4. mars 1793 i Braunschweig, død 13. mars 1851 i Berlin) var en tysk filolog.
Lachmann studerte først i Leipzig, så i Göttingen under Georg Friedrich Benecke. I 1818 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Königsberg. Fra 1825 var han professor i latinsk og tysk filologi i Berlin. Han var en nær venn av Jacob og Wilhelm Grimm.
Sammen med Benecke regnes Lachmann som grunnleggeren av den historisk-kritiske utgiverpraksis. Fastsettelsen av tekstene var tidligere skjedd på rent subjektivt grunnlag, men Lachmann innførte faste normer, både for klassisk og gammeltysk litteratur. Hans utgaver av Hartmann von Aue, Wolfram von Eschenbach og Walther von der Vogelweide regnes som klassikere innenfor den germanistiske utgivelseshistorien.