Karl Bomansson
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Karl Bomansson og alle implikasjonene den har på vårt nåværende samfunn. Fra dens innvirkning på hverdagen til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Karl Bomansson vist seg å være et tema med økende interesse for mennesker i alle aldre og yrker. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i opprinnelsen, evolusjonen og fremtidsperspektivene til Karl Bomansson, for bedre å forstå dens betydning i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi analysere de ulike tilnærmingene og meningene som finnes rundt Karl Bomansson, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Karl Bomansson!
| Karl Bomansson | |||
|---|---|---|---|
 Karl August Bomansson | |||
| Født | 5. april 1827 Saltvik, Åland | ||
| Død | 7. februar 1906 (78 år) Helsingfors, Finland | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, historiker, arkivar  | ||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland | ||
| Fagfelt | historie, arkeologi | ||
Karl August Bomansson (født 5. april 1827, Saltvik, død 7. februar 1906, Helsingfors) var en finsk historiker, statsarkivar 1870-83. Fra 1862 var han dosent i historie ved Helsingfors universitet.
Allerede i 1853 arbeidet han med å ordne og fortegne senatets arkiv, og var den drivende kraften bak arkivets omvandling til et moderne statsarkiv. Middelalderforskningens første glansperiode varte fra midten av 1800-tallets til 1900-tallets første tiår. Som vitenskapsmann var han først og fremst interessert i Ålands historie. Han skrev Kastelholm (1956), Om Ålands folkminnen (1859), som var den første egentlige avhandlingen i arkeologi i Finland. Bomansson deltok i utgravninger på Kökar i 1867.
Bomanssons syttenårige assistent var Johan Reinhold Aspelin.
Referanser
Kilder
- Bomansson, Karl August[død lenke] i Uppslagsverket Finland (webutgave, 2009)