Karantania

I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Karantania, som har fått stor aktualitet de siste årene. Karantania er et tema som har vakt interesse hos eksperter og allmennheten, på grunn av sin innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Karantania, fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner. På samme måte vil vi analysere de ulike perspektivene og tilnærmingene som er utviklet rundt dette temaet, for å kunne tilby en bred og komplett visjon av Karantania. Uten tvil er dette et spennende tema som lover å generere en berikende debatt og kaste lys over grunnleggende problemstillinger for å forstå dagens virkelighet.

Karantanias utbredelse omkring 800.

Karantania[a] er en historisk region i det nåværende Østerrike, som dekkes av delstatene Kärnten og Steiermark, samt det nordlige Slovenia. Det var et slavisk fyrstedømme som oppsto på andre halvdel av 600-tallet og forløperen til mark- eller grenseområdet Karantania som opprettet innenfor Frankerriket i 889.

Opphavet til navnet

Navnet Karantania er av før-slavisk opprinnelse. Paulus Diaconus omtaler «slavere i Carnuntum som feilaktig kalt for Carantanum» (Carnuntum, quod corrupte vocitant Carantanum).[1]

En annen mulig etymologi er at det kan ha blitt formet fra en toponymisk basert carant- som er til sist avledet fra en før-indoeuropeisk rotord *karra i betydningen «fjell, berg», eller det er av keltisk opprinnelse og avledet fra *karantos i betydningen «venn, alliert». Dets slovenske navn, *korǫtanъ, var overtatt fra det latinske *carantanum. Toponymet Carinthia (slovensk: Koroška < urslavisk: *korǫt’ьsko) er også hevdet å være etymologisk beslektet, avledet fra før-slaviske *carantia.[2]

Historie

Omkring år 600 bosatte slavere seg under avarenes herredømme i regionen, og det ble opprettet et selvstendig hertugdømme omkring 630. Mellom 741 og 765 søkte slaverne hjelp i nabolandet Bayern for å frigjøre seg fra avarisk styre, men måtte i stedet underkaste seg Bayern.

Sammen med de øvrige bayerske territoriene ble de innlemmet i Frankerriket i 788. Karolingerne skiftet ut omkring 828 sin slaviske fyrste med frankisk styre. Blant annet var kong Karlomans illegitime sønn Arnulf, som senere ble keiser, leder over provinsen Karantania.

I 976 ble den såkalte grevskapsforfatningen innført, og provinsen ble inndelt i ulike fyrstedømmer, hvorav Kärnten ble det dominerende.

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ slovensk: Karantanija; tysk: Karantanien; gammelslovensk: *Korǫtanъ

Referanser

  1. ^ Simoniti, Vasko; Štih, Peter (1996): Slovenska zgodovina do razsvetljenstva . Celovec, Mohorjeva družba in Korotan.
  2. ^ Bezlaj, France (1982): Etimološki slovar slovenskega jezika , bind 2: K-O, s. 68. Ljubljana: Mladinska knjiga, 1976-2005.

Eksterne lenker