Kaprifol

I våre dager har Kaprifol blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Kaprifol påvirket menneskers liv betydelig, både personlig og profesjonelt. Siden fremveksten har Kaprifol skapt omfattende debatt og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle aspekter knyttet til Kaprifol, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Vi vil analysere hvordan Kaprifol har formet vår atferd, våre interaksjoner og vårt miljø, og reflektere over utfordringene og mulighetene det gir.

Kaprifol
Nomenklatur
Lonicera caprifolium
L.
Populærnavn
kaprifol[1]
(duftkaprifol)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Ordenkardeborreordenen
Familiekaprifolfamilien
UnderfamilieCaprifolioideae
Slektleddvedslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: sørøstlige Europa, Vest-Asia

Kaprifol (Lonicera caprifolium) er en forvedet klatreplante i kaprifolfamilien. Den er vurdert til høy risiko på fremmedartlisten for 2023.[3] Bærene og plantesaften er giftige for mennesker.[4]

Beskrivelse

Den har en slyngende og klatrende vekst og blir 1–6 m høy. De bredt ovale, snaue bladene sitter motsatt og har en kort stilk. Det øverste bladparet under blomsterstanden er vokst sammen til en skål, noe som er et godt tegn for å skille mellom kaprifol og vivendel. Kaprifol blomster i juli–august og dufter sterkest om kveldene når store svermere kommer for å pollinere blomstene. Blomstene er samlet i hoder og er nesten helt snaue, monosymmetriske og hvitgule eller med litt rødfarge. Bærene er røde, oransje eller gule. Det diploide kromosomtallet er 18.[5]

Utbredelse

Kaprifol vokser vilt i sørøstlige Europa og Vest-Asia. Den er en populær hageplante, og i Norge kan den dyrkes til kysten i Sør-Troms, herdighetssone 5 eller 6. Den er vanlig forvillet rundt Oslofjorden og er også funnet andre steder nordover til områdene ved Trondheimsfjorden. I Fremmedartslista er kaprifol vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2]

Bruk

Bærene kan forårsake forgiftning hos mennesker.[4]

Blomstene er søte og gode i fruktsalater. De kan brukes for å lage blomstersirup eller blomstersukker.[6]

Galleri

  • Blomster med sammenvokste blad under blomsterstanden
    Blomster med sammenvokste blad under blomsterstanden
  • Nærbilde av blomster
    Nærbilde av blomster
  • Frukt
    Frukt

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kaprifol Lonicera caprifolium som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 
  3. ^ «Lonicera caprifolium - Fremmedartslista 2023 - Artsdatabanken». artsdatabanken.no. Besøkt 22. juni 2024. 
  4. ^ a b «Er kaprifol giftig? Giftinformasjonen». www.helsenorge.no (på norsk). 20. desember 2018. Besøkt 22. juni 2024. «Kaprifol (Lonicera caprifolium) er en plante med irriterende plantesaft. Ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00) dersom barnet har spist mer enn 10 bær fra kaprifol.» 
  5. ^ Lid, Johannes og Dagny (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (på nynorsk) (7 utg.). Det Norske Samlaget. s. 731. ISBN 82-521-6029-8. 
  6. ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 78. ISBN 8274134540. 

Litteratur

Eksterne lenker