I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Kaperbåt. Kaperbåt er et tema som har skapt stor interesse på ulike samfunnsområder, fra politikk til vitenskap. Gjennom historien har Kaperbåt vært gjenstand for flere undersøkelser og debatter, noe som har ført til større forståelse og kunnskap om temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Kaperbåt, samt dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner er Kaperbåt et svært relevant emne som fortjener å bli analysert i dybden.
Kaperbåt betegner en privat, væpnet båt i pirattrafikk med sin regjerings godkjennelse. Kaperfarten startet på 1600-tallet.[1] En kaper (betegner både båten og kapteinen ombord) fikk utstedt kaperbrev som legitimerte virksomheten og gav dem som drev den en viss rettslig beskyttelse da de unngikk å bli straffet som sjørøvere dersom de ble tatt til fange av fienden.Olafsen, T.K. (1963). utdrag av de dokumenter, som Marinemuseet har fra tiden omkring 1814. <Horten>: tiden. s. 29.
Kapertrafikk pågikk i krigstid og var en del av sjøkrigen. Virksomheten gikk ut på å ta kontroll over fiendens handelsskip og føre dem og deres last til egen havn som prise.
Kaperbåtene var av høyst varierende størrelse, fra 2 ½ til 50 lester. Bestykningen kunne variere fra en til ti kanoner.
I Norge spilte kapertrafikken en stor rolle under krigen mot England fra 1807 til 1814, spesielt på Sørlandskysten. Ca 70 kaperbåter ble utrustet i Kristiansand. 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene, 300 av dem ble ført til Kristiansand. 14 skip ble rustet i Trondheim. En kjent norsk kaperkaptein var Paul Andreas Kaald.[2]
Kaperbrev ble forbudt ifølge Pariskonvensjonen av 1856.[3]
Tønnessen, Joh. N. (Johan Nicolay) (1955). Kaperfart og skipsfart. Oslo: Cappelen.