Denne artikkelen vil ta opp temaet Kantarellfamilien, som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Kantarellfamilien er et tema av relevans både i akademisk og sosial sfære, siden det har en betydelig innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Kantarellfamilien bli analysert, noe som gir leseren et helhetlig syn på temaet. Dens opprinnelse, utvikling, innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner vil bli utforsket, med sikte på å fremme en dypere forståelse av Kantarellfamilien og dens relevans i dag.
Kantarellfamilien | |||
---|---|---|---|
![]() Kantarell (Cantharellus cibarius)
| |||
Nomenklatur | |||
Cantharellaceae J. Schröt., 1888 | |||
Populærnavn | |||
Kantarellfamilien | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Sopp | ||
Rekke | Stilksporesopper | ||
Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
Orden | Kantarellordenen | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 555[1] | ||
Habitat: | terrestrisk, skog | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
|
Kantarellfamilien (Cantharellaceae) er den mest tallrike familien i kantarellordenen (Cantharellales). Gruppa omhandler hele 555 arter fordelt i 26 slekter,[1] men kun tre av slektene er navngitt på norsk. Typeslekten er kantareller (Cantharellus), som teller hele 179 arter.
Kantarellfamilien inneholder flere kantarell-lignende slekter, blant annet kantareller (Cantharellus) og trompetsopper (Craterellus). Artene i kantarellfamilien er terrestriske og har vaselignende kropp, og vokser i skogen. Mange av dem er gode matsopper.[2]
Inndelingen følger Catalogue of Life Checklist 2022-06-23.[1]